Temadagen

Tekst og bilder: Pia-Karine Eide, 3mka, 15.10.2007

Temadagen var en dag som skulle gi innblikk i hva OD prøver å oppnå med prosjektet sitt. De ville vise oss hva vi gir pengene våres til, hvorfor vi gir penger og hvordan vi kan være med å gjøre en forskjell. I år var det fokus på utdanning og yrkesopplæring i Nicaragua, Honduras og Guatemala. Akkurat nå er det 40 prosjekter i elleve forskjellige land med rundt 50 000 ungdommer til sammen som jobber for disse landene. Vi er en av de skolene som er med på å bedre forholdene i U-land.

Ikke alle var like motivert til temadagen. Det var flere som valgte å skulke dagen av forskjellige grunner. Mange føler at temadagen blir unødvendig og handler mer om det å leke og bli kjent i stede for det som er relevant. Noen mener også at temadagen blir for tvangsstyrt, og dette vises i at det blir tatt opprop i hver time. De som står for OD sier selv at det er valgfritt. Det var altså færre enn ventet som dukket opp på temadagen. Det var allikevel noen motiverte som stod på for at temadagen skulle nå mål. Noen gledet seg og så fram til en gøyal og avslappende dag. Dagen bestod av seks forskjellige aktiviteter som skulle gi oss innblikk i OD og situasjonene nede i de utvalgte landene.

Den av temaene som funket best og var mest relevant var foredraget av Eia Skjønsberg. I dette foredraget fikk man vite hva OD stod for og hva de ville med OD. På foredraget gjorde hun det klart at de fokuserte på utdanning og rettighetsopplæring. Hvis vi gir dem mulighet til kunnskap, så kan de selv få en mulighet til å gjøre noe med livet sitt. Hun forklarte at de problemene der nede nå var klimaendringer og miljøproblemer, gjeld og dårlig økonomi, mangel på utdanning, hjerneflukt, mangel på infrastruktur og arr fra borgerkrig. Vi kan hjelpe dem å løse sine egne problemer ved å gi penger til stipend og utvikle låneordninger. Målgruppen var da tenåringer i de fattigste delene av landene. Dette er den grunnleggende informasjonen vi trengte for å så selv vurdere om vi vil være med eller ikke.

Det ble også vist en film som handlet om forskjellen mellom en alminnelig norsk skolejente og hennes hverdag og hverdagen til menneskene i de fattige landene. Den forklarte fint den globale handelen mellom Norge og Nicaragua. Denne filmen var grei, den gav oss et inntrykk av at vi er heldige, og de er uheldige. Den ville også vise oss hvorfor vi kan hjelpe dem.

Ellers var det mange andre temaer, der mange av dem gikk ut på å leke leker som skulle få oss til å se urettferdigheten i verden og få oss til å få et innblikk i forskjellene. Det er dette folk reagerer på. Noen føler seg presset og andre syns det er meningsløst. Thea Dyring sier: ”Det er fint at folk gir penger til de som trenger hjelp, men temadagen er unødvendig. Det holder med litt informasjon” For de som syns at temadag er unødvendig kunne alternativet vært å bare ha et foredrag sånn som det gitt av Eia i en av øktene for de som var interessert. Ellers for de som ikke var så kritiske var det en gøyal og lærerik dag for de fleste. Noen liker å leke amøber og supermann, mens andre liker det ikke.

Konklusjonene er at OD er blitt for styrt i forhold til at det skal være frivillig. Ellers er OD en hjelpende organisasjon som bare prøver å engasjere folk. Vi fikk mat inspirert av Guatemala. Folk fikk muligheten til å komme med egne meninger i 4 hjørner der vi skulle prøve å engasjere oss i relevante saker. Det var en dag som handlet om å tenke på andre mennesker og folk stilte seg positive og negative til dagen. Tara Fox sier: ”Det var Smørbukk.”