Universitetet neste?

Tekst og bilder: Vigdis Dammyr, 28.05.2007.

Slutten av skoleåret nærmer seg, og så godt som alle gleder seg til sommerferien. Men for mange vil livet forandre seg når høsten kommer. De som går ut av tredjeklasse må bestemme seg for om de vil gå på skole, jobbe eller drive med andre ting i det kommende året.

Mange – kanskje så godt som de fleste – søker seg inn på universiteter og høgskoler til høsten, i Norge eller til og med i utlandet. Men skrittet fra videregående til universitetet og høgskolen kan være stor, og undervisningen er veldig forskjellig fra det de fleste kanskje er vandt til.

I tillegg flytter mange hjemmefra for å bo nærmere skolen, og for de som gjør dette for første gang kan det å være selvstendig være en utfordring for mange.

For å finne ut mer om universitetslivet tok jeg meg tid til å intervjue Line Cecilie Sirnes (21) som tar 3-årig bachelor grad i Antikk Kultur og Klassisk Tradisjon ved universitetet i Oslo, og jeg fikk høre fra henne hvordan hun syntes det er.

Det første jeg lurer på er om hun syns universitetet er lettere eller vanskeligere enn videregående. Line tenker seg om litt før hun svarer.
”Hm.. ikke lett å si. På videregående har du flere fag, så da gjør det ikke noe at du ikke er like flink i alle, mens på universitetet har du bare to eller tre, så da må du bli superflink. Pluss at du ikke har prøver hele tia lenger, så du må disponere tiden selv, og lære deg å pugge litt og litt isteden for alt rett før eksamen. Selvdisiplin er altså en viktig ting. Siden man bare har undervisning noen få ganger i uka, masse å lese på og ellers bare eksamen og en innlevering betyr det at man må selv sette seg til å gjøre alt arbeidet, og du kan ikke regne med at læreren står over deg og ser at alt blir gjort i tide.”

Når jeg spør hvordan undervisningen funker, svarer hun at de har forelesning, der en foreleser kommer inn og holder en uavbrutt ”tale” om sitt emne, og så diskuterer de og går nærmere innpå temaet i gruppeundervisningen. ”Du snakker ikke så mye med foreleserne,” forteller hun, ”mens gruppeundervisningslærerne kan du få litt hjelp og veiledning av.”

Livet på skolen sosialt er veldig viktig for mange, og Line forteller at hvor sosialt det er varierer fra fakultet til fakultet. ”Men det er gjerne masse arrangementer; kvelder med forskjellige temaer på de forskjellige fakultetene. Mesteparten er drikkekvelder,” sier hun og smiler lurt.
"På begynnelsen av året har man en del greier for å bli kjent med hverandre, pluss at studentene skal danne kollokvier.” Hun forklarer at kollokvier er en gruppe studenter som diskuterer dagens forelesning med hverandre.
Videre sier hun at det er gjennom disse arrangementer og kollokviene man får venner, men at det egentlig avhenger av hva du selv gjør det til.

Selv om det er få undervisningsklasser, må man jo ha noen som underviser, og jeg spør Line hvordan lærerne deres er.
”Vi har egentlig ikke lærere,” svarer hun, ”mer forelesere og noen faglærere i gruppeundervisningen. Noen er veldig flinke og morsomme, noen er ikke så flinke til å gjøre emnet interessant, pluss at noen selv var studenter for bare et år siden og ikke har så mye erfaring. Du får et litt annet forhold til dem,” fortsetter hun, ”de blir litt mer som kilder enn som veiledere.”

Det finnes jo mange forskjellige retninger å studere, og jeg spør Line om hva hun originalt søkte på da hun søkte på universitetet, hvorfor hun valgte å studere Antikk program og hvordan hun syns det er å studere dette som hovedemne.
Line forteller at hun søkte på litteratur, feminisme, historie og antikk program, men når jeg spør henne hvilken rekkefølge hun søkte på, sier hun med et lite smil at det husker hun ikke. ”Men jeg søkte på antikk fordi jeg har prøvd meg på latin før, og fordi eldre historie er moro. Men lurer på å skifte over til litteratur.”
Videre forklarer hun at selv om hun egentlig studerer ved antikk programmet, så er hun ikke hemmet av dette. ”Jeg tar litteratur innenfor programmet og vurderer å ta engelsk i tillegg,” forteller hun. ”At jeg studerer ved dette programmet gjør bare at jeg er tvunget til å ta visse emner, som latin/gresk, antikkrepetisjon, osv. Pluss exfac og exphil som er obligatorisk for alle studenter. Også har jo antikkprogrammet sitt eget "fakultet", som gjør at de finner på sine egne arrangementer. Som "nå er det xxx år siden Julius Cæsar døde, la oss feire" og "vin og latin" kvelder.”
- Var det vanskelig å komme inn på Antikk program?
”Tror snittet for å komme inn var på 3,5 eller 4 eller noe sånt, men husker ikke helt.”

Etter å ha fått vite litt om livet på universitetet, lurer jeg nå på hvordan det er å bo for seg selv. Line forteller at det kan sammenlignes med å stenge seg inne på sitt eget store rom, for å ikke se en levende sjel en hel dag hvis du ikke føler for det. ”Det kan være litt ensomt, og mange foretrekker å leie sammen med en venn eller bo på kollektivt,” sier hun, og lurer på om jeg egentlig lurte på hvordan det er å løsrive seg fra foreldrene sine. På dette svarer hun at det er deilig å slippe å ta hensyn til andre hele tiden, og slippe maset til foreldrene sine. ”Men en savner jo noen som kan lage middag og ta oppvasken, og noen som tar alle de vanskelige og kjedelige avgjørelsene,” sier hun med et smil. ”Men som student er du jo ikke fullstendig løsrevet, det blir litt som å gå på folkehøyskole, bare at du bor for deg selv istedenfor sammen med mange andre og må lage mat selv.”

Økonomien er et annet stort spørsmål når man flytter for seg selv, og Line er enig i at dette ikke er enkelt.
”Man har jo et studielån som en må klare seg på. Jeg har to tusen til mat og klær etter at husleia er betalt. Hvis en ikke vil ta seg en deltidsjobb som går utover lesinga og fritid så må en lære seg å bli sparsom. Det er derfor mange studenter lever på nudler.” Line tenker seg om litt før hun fortsetter. ”Og så må jeg jo kjøpe månedskort, som koster 400, så det blir vel 1600 som jeg skal leve på i en måned. Men jeg er ikke død ennå,” sider hun og ler.

- Du nevner at du gikk på folkehøyskole, hvordan var det? Spør jeg.
”Jeg likte meg ikke så godt,” forteller hun ærlig. ”Det ble litt innestengt med folk rundt en hele tiden, nå nyter jeg mer frihet.. men folkehøyskolen er en ganske bra overgang fra videregående - der du bor hjemme hos mamma og pappa - til livet som student - da du skal kunne ta vare på deg selv.”

Et siste spørsmål til Line før jeg går er om hun har noen videre planer etter universitetet.
”Planer... aner ikke, fremtiden er diffus,” forteller hun med et lite usikkert smil.

Jeg takker for intervjuet og ønsker henne lykke til videre med skoleåret. Snart vil mange nye elever finne seg i samme fotspor som henne – et nytt liv som universitet eller høyskolestudent, og som en av disse vil jeg ønske dere alle lykke til!