2003 - mulighetenes år

Kåseri av Linda Bjørkli

Noen blir filosofiske av å stirre inn i et stearinlys’ enkle flamme. Jeg blir filosofisk av å kikke på fyrverkeri. Ja, kanskje ikke bare filosofisk, men også snarere sentimental og litt sliten i hodet. De som glor på et stearinlys i flere timer på rad sies å tenke mye, de prøver å løse både egne tilsynelatende grandiose problemer, og noen ganger også verdensproblemer. Som vi vet er fyrverkeri på nyttårsaften i mildeste fall litt mer omfattende enn en liten flamme fra et simpelt lys, så omfanget av tenkning blir altså deretter. Jeg erfarer dette selv hvert bidige år, når jeg ubevisst finner meg et avfolket hjørne ute ved midnatt og koper på rakettene, all røyken og stjerneskuddene med et tanketomt torskeblikk. Hva er det jeg tenker på? Jo, det som naturlig er; det kommende året. Denne lille stunden gjør ingen nytte for seg, ettersom det er altfor tidlig å kunne forutse hva som eksakt vil skje i løpet av 52 uker. All bekymring som har sin rot i den tenksomme stunden er i grunnen unødvendig, med andre ord. Som et realt ”jordmenneske” (jeg er altså født i et jordtegn, som det kalles), kikker jeg meg også tilbake og tar en rask vareopptelling over året som vi mer eller mindre glamorøst forlater, og etterpå dveler jeg ved det som er fortid. Merkelig nok kommer jeg frem til at året som var, er det beste i livet- hvert eneste år. 2002 var bra, konkluderte jeg derfor ikke overraskende med. Men 2003, det blir nok dessverre bare tull. Ja, for mens jeg, den krystallklare, men like fullt kvasse og kalde kvelden, manøvrerte unna noen små fisler av fyrverkeri som ålte seg langs bakken og kom faretruende nærmere, kom jeg frem til at de gode tidene nå kan være over, og at mye vil gå i nedoverbakke herfra og ut. En ting er at alpintgutta er ute av form, og vi trolig ikke trenger å regne med så voldsomt mange gull under det forestående VM i St. Moritz, en helt annen ting er at jeg ble svimmel av å tenke på alt det de 365 neste dagene ville bringe med seg for min egen del. Ikke nok med at jeg om ett år har gått ut av skolen, for det er et faktum om et halvt år, faktisk, nei, om alt går som det skal, er jeg også ferdig med forberedende på et eller annet universitet (hvis jeg da ikke stryker). Oslo eller Tromsø? Ser du, jeg er ikke en gang sikker på hvilket universitet jeg skal søke meg inn på, og alt om ett år er jeg ferdig med noen eksamener både på skolen her og på det universitetet jeg lander på, og kan deretter begynne på den himmelvide veien mot lærergjerningen. Forhåpentligvis har jeg i løpet av sommeren, og om ett år har jeg nok en gang blakket meg i forbindelse med julen. Hvordan er det mulig at alt dette, samt mye mer som jeg ikke vet om, får plass på et år? Nei, dette gjør meg svimmel. 2003, mulighetenes år! Optimistene ville stemplet dette året slik. Vi andre skriver: 2003, mulighetenes år? Selv om du kanskje har fått inntrykk av det, stemmer det ikke- jeg er nemlig ikke pessimist. Nei, selv etter et dårlig førstehopp av Dirk Else (jeg skal senere komme tilbake til denne uslepne hoppdiamanten), har jeg tro på at han kommer med til finalen! Skulle du klistret en merkelapp på meg, måtte det stått ”moderat optimist” på den. Det er som kjent slik at det kan lønne seg å være negativt innstilt, for da kan man bare ble positivt overrasket. Som optimist må man være beredt på å svelge mang et nederlag, og det er i og for seg minst like lite fristende som å være den evige ulykkesprofeten. Vi moderate plukker med oss det beste fra begge leirer ved at vi har tro på det gode, men samtidig, ikke under noen omstendigheter, aldri glemmer at det kan finnes noe å sette fingeren på, og at alt ikke er rosenrødt. Jordnære, er det vi kalles av noen.

2003 kan for alt jeg vet bli et fint år, for jeg har så lenge jeg har kunne tenke, vært like sikker som banken på at det nye året blir helt tullete. Når jeg et år senere gjør opp status, viste det seg at min spådom var dobbelt så tullete som jeg fryktet året skulle bli, så med et litt forsiktig utgangspunkt, regner jeg med at året tar vår hoppende venn Roar Ljøkelsøys eksempel til etterretning; åpner respektabelt, og bare øker derfra!

Godt nytt år, til alle optimister, pessimister, realister, idealister, ekshibisjonister og dere andre!