Bryr du deg?

Kåseri av Anja Palmer Skagestad

Du sitter på bussen, pusten din lager dugg ringer på ruta, og livet er egentlig helt passe. I bussvinduet henger en plakat. Plakaten forteller oss at flere og flere unge drikker. Det er et bilde der, et bilde av en jente i seksten års alderen som henger over en do og spyr. Det er da det store spørsmålet dukker opp, bryr du deg?

Svaret er antakeligvis nei. Denne plakaten vil antakeligvis gå i glemmeboka sammen med det mattelæreren vrøvla om i timen i går og når den franske revolusjonen var. Vil du tenke på denne plakaten når du sitter der med øl flaska og ler av noe en av vennen dine sa? Nei! Når du er over 16 kan du få barn, du kan bli satt i fengsel, hvorfor skal du ikke da få ta deg en tår en gang i blant?

Jeg synes forresten folk roper veldig høyt om dette såkalte drikkeproblemet. De fleste drikker faktisk med måte, det er ikke slik at alle ender opp som alkoholikere. Alkeholen i seg selv kan faktisk ha en motsatt virkning, folk blir drit kvalm hvis de hører ordet Gin, fordi forrige gang de drakk det fikk de et ublidt møte med doskålen. Folk lærer av sine feil, men for å lære av dem bør man få gjøre feilene først.

Det at det faktisk er voksne som lager disse såkalte holdningskampanjene er i seg selv veldig ironisk. For de var nok ikke selv særlig edru der de svingte seg på dansegulvet i de glade ungdomsdagene. Man kan jo bare ta seg en tur med danskebåten der far står å spyr på det røde vegg til vegg teppet, eller en liten svipp innom Syden der mor og noen venninner har inntatt byens natteliv med litt høy promille og flere øl innabords, for å forstå at de voksne lever etter prinsippet: ”gjør som jeg sier, men ikke som jeg gjør”.

Jostein Gaarder sa engang at barn og unge er de voksnes speil. Dette synes jeg er veldig godt sagt og jeg tror nok at mange tenker: ”hvis de voksne kan ha det gøy og slippe unna hverdagslivet en stakkars stund, kan jo jeg og”

Man må heller ikke glemme det faktumet at folk slipper seg litt mer løs med litt promille i blodet, enn når man er klinkende edru. Man slipper håret løs, som det så fint heter. Som de fleste andre ting som er skadelig for kroppen, røyking, en god biffmiddag osv, er drikking sosialt. Det er synd å si det men vodka – flaska kan skape bånd mellom mennesker, som ellers kanskje aldri ville ha tenkt tanken på et vennskap med hverandre.

Men drikking har jo selvfølgelig mange baksider. Man kan ende opp i en fremmed seng med byens rundbrenner, og lure på hva som egentlig skjedde. Man kan skaffe seg fiender i stedet for venner. Leveren kan gi et par hint på at dette orker den ikke lenger, til den til slutt streiker helt og holdent. Det er nok heller ikke særlig gøy å ende opp som en sliten alkis i en alder av 38.

Men man kan heller ikke ta for gitt at her i Norge har vi en drikkekultur ( ett bedre navn er kanskje rølpekultur?). Før da landet vårt var kaldt og forblåst. Da nærmeste nabo var tre mil unna og fattigdommen var stor, var kanskje karsk i kaffen dagens høydepunkt? I dag i vår olje hverdag er landet fremdeles kaldt og forblåst. Fremdeles bor det folk tre mil fra nærmeste nabo. Oljen har gjort hos rike, men gleden er ikke nødvendigvis større. Så kanskje karsken fremdeles er dagens lille høydepunkt? Vi er jo alle en gjeng gærne drukkenbolter av noen vikinger, i følge tyskere, engelskmenn og andre ”store” folkeslag.

Og så har vi dette veldig provoserende temaet. Over alt i aviser, nyhetsoppslag og i debatt program kommer det stadig: ” ja, nå må vi gjøre noe drastisk for jenter drikker jo LIKE MYE som gutter”

Ok, helt greit. Når de søte yndige vesener, kalt jenter til daglig, drikker, da bare må vi gjøre noe. For det er jo helt uhørt. Jenter skal ha sløyfer i hår og sløyfer på sko, ikke en ølflaske i kjeften. Gutta derimot. Det er jo greit at de drikker, er det ikke? For det er jo en del av oppveksten deres, oppveksten til å bli et skikkelig mannfolk med ølvom og snusleppe. Ikke sant?

Så kanskje alle holdningskampanjene som henger rundt i landets busser, rett og slett er overflødige. For helt ærlig, blir du påvirka? Kanskje noen foreldre blir det, og da kan jo holdningskampanjen ha motsatt virkning. Mamma maser så mye om hvor farlig drikking er, så det går en faen i lille Per og hele historien ender opp med at lille Per skyller heimebrenten ned, med en flaske øl eller to, mens mamma sitter hjemme å biter negler.

For hvor har det blitt av tilliten? Kan ikke foreldre stole på barna lenger fordi 2% av de som drikker før de fyller seksten ender opp som alkiser? Ja, jeg er enig det er 2% for mye. Men kan man ikke da heller hjelpe disse 2% med de pengene som man bruker på holdningskampanjen? Tross alt tror jeg de fleste i løpet av sin ungdomstid finner ut at det er bedre å drikke med måte, enn å ligge å spy på nabo Svendsens petuniar.

Men man kan jo lure da, når femti åringer ligger i busken og vrøvler om at de aldri skal drikke igjen, når de en uke etter ligger i den samme busken. Vil vi noen gang gi opp drikkinga?