Jeg gleder meg til juleferien!

Kåseri av Elsbeth Iren Andersen

Jaja, så er vi her igjen. Skolen kryr for tiden av elever som haster forbi med hektiske stressroser i kinnene og et jaget uttrykk i ansiktet. Prosjektene er i full gang over hele skolen, hvert trinn har sitt å slite med. Enhver som ikke har mer enn ett prosjekt gående kan regne seg for heldig. For på denne tiden av året kan det virke som om våre elskede lærere har funnet ut at middelet mot høstdepresjoner er å få noe å henge labbene i. Og det til gagns.

Nå for tiden har jeg følgende å henge fingrene i: Gymprosjekt, innlevering webjournalistikk, særemne, prosjekt i samfunnskunnskap, religion prosjekt. Og i tillegg til dette kommer så klart de obligatoriske leksene og lesingen foran en nært forestående samfunnskunnskaptentamen. Hver gang en og annen stakkars tredjeklassing klager sin nød blir man fort feid vekk med replikken: ”dette er tredje klasse, og tredje klasse er alltid hard, sånn har det alltid vært”. Dermed sitter man igjen med en følelse av at det må være en selv det kanskje er noe galt med som blir såpass oppkavet av alt som skjer. Og for å toppe isfjellet så må vi jo huske på at de fleste på denne skolen har et sosialt liv. Dette trenger som alt annet også forpleining, noe som resulterer i slitne elever, da døgnet så absolutt ikke har nok timer til at vi skal kunne sjonglere alt dette.

Og så er vi fanget i en ond sirkel. Hver gang et prosjekt er ferdig starter vi på nytt med et annet, kanskje i et annet fag. Interessenivået kan bli vanskelig å holde høyt etter flerfoldige uker med arbeid og fremføring. Det er også grenser for hvor interessant man faktisk syntes et emne man får tildelt uten videre er. Den positive siden er at sceneskrekken man kanskje hadde i starten etter hvert forsvinner, men grunnen til at det skjer er jo at du stadig må fremføre noe det ligger en del arbeid bak.

Jeg vet at vi må ha så så mange prosjekter for å kunne få karaktergrunnlag, men kan vi ikke prøve å samkjøre det litt, kanskje prøve å ha prosjekter med en litt kreativ vri? Hvem vet, kanskje noen som ellers er svak i prosjekt sammenheng endelig får opp interessen for det? En annen ting er at lærerne på tredje trinn burde begynne å kommunisere mer, slik at vi etter å ha fått prøveplan slipper å gripe oss selv i å føre på flere prøver som diverse lærere har glemt. Dette bidrar ikke akkurat til å gjøre en stakkars elevs skolehverdag lettere.

På den andre siden må man jo på skolen uansett, og det kan jo være greit å føle at du har gjort noe annet enn å svelge krittstøv og glo på læreren hele dagen. Det å ha prosjekt kan være både interessant og spennende som avveksling fra skolehverdagen. Men når skolehverdagen plutselig blir en avveksling til prosjektene er det ugler i mosen. Man tar seg selv iblant i å glede seg til det å ha normal skole, med eller uten lekser, hvor du ikke må engasjere så mye av energien og fritiden din i prosjektemner. Det å faktisk kunne slappe litt av i timen, uten tidsfrister å overholde, og fremføringer som må innøves, er som en liten ferie i seg selv. Det sier jo litt.

Hadde det ikke vært greit å prøve å gjøre det litt annerledes neste år, få litt fleksibilitet inn i læreplanen, slik at våre kjære medelever sliter seg fullstendig ut?

Gud, jeg gleder meg til juleferien!