God jul

Kåseri av Linda Bjørkli

Her om dagen var jeg vitne til at julen offisielt ble sparket i gang. Eller, i hvert fall for handelsstandens del. Fredag 8. november, en gang i mørkningen: Jeg hadde inntatt en bedre kaffe, og var på vei mot Aker Brygge, da jeg ble blendet av et merkelig lys. Var det Jupiter? Nei. Var det månen, kanskje? Langt i fra! Av alle ting var det julelys. Så å si hele Vika var pyntet til jul, og vakre lys pyntet opp blant forretningene- de hang både høyt og lavt. Jeg stoppet et øyeblikk opp og kikket meg rundt. Det var noe som ikke stemte, for ikke var det snø, ikke var det kaldt, og ingen løp rundt med favnen full av innpakkede akebrett og poser hvor innpakningspapir og bånd flagret lett i vinden. Av ren nysgjerrighet gikk jeg inn på Vika- senteret for å se om julen hadde begynt å ta sine første små steg, og det hadde den jammen meg. To unge, dresskledde herrer stoppet meg og spurte om jeg ville ta med en julegave hjem til min mor (de ga bort alarmer, mot at vi som kunder bandt oss til noe jeg ikke riktig fikk meg ). ”Takk, men nei takk,” svarte jeg høflig, og la til at de ikke akkurat somlet med å starte julekampanjen. Så tuslet jeg videre, og blant en ubehagelig stor mengde mennesker, skimtet jeg Åhlens, en butikk som selger kopper, puter, lysestaker og andre bruksgjenstander. Jeg skimtet julepynt, og slettes ikke små kvantum heller. I det jeg nærmet meg utstillingsvinduet, så jeg at en kvinne kikket på et juletre og begynte etterhvert å dandere tykke, fine glitterremser rundt og rundt. Det er fremdeles 8. november.

Vi har lenge sagt det, men nå er det helt klart; jula kommer tidligere og tidligere for hvert år. Omtrent ti, elleve uker etter at dette skoleåret startet, kom de første forsyningene julemarsipan i butikkene. Nå, i novembers spede barndom, finner vi pyntede juletrær, dekorerte butikkvinduer og julegavetips til barna i leketøysforretningene. Jeg kan ikke riktig fatte å begripe hvorfor det må være slik. Ikke misforstå meg - jeg er en av julens aller beste venner og startet å glede meg allerede i januar. For det er jo slik at etter tredje januar er moroa over- gavene er pakket opp, røyken fra rakettene på nyttårsaften har lagt seg, jeg er nettopp ferdig med bursdagen min, og ferien er så godt som over. Alt er nitrist og vi, julens venner, trenger noe å se frem til. Således skulle man da tro at vi ville danse samba på bordene i glede over at julen er sparket i gang, men det er feil. I månedsskiftet mars- april har de fleste av oss svelget det faktum at julen er passé, og det ikke er noe annet å gjøre enn å glede seg til neste jul. Så når jeg fant Vika nesten totalrenovert, ble jeg nødt til å forsikre meg om at jeg ikke hadde ligget i koma en periode fra november til uti desember. Jeg tror det er som med saft; den funker ikke når den er vannet ut. Julen skal ikke starte på høsten, det er naturstridig. Når vi i tillegg vet at jula varer, om enn ikke til påske, så i hvert fall til slutten av januar, blir jule- året fryktelig langt. Enda merkeligere blir det når vi tar i betraktning at alt oppstyret er til for én uke i året.

Uansett:

Da gjenstår det vel bare for meg å ønske en riktig god jul, da?

GOD JUL!