Ja, vi elsker

Kåseri av Raymond Karlsen, skrevet i 1. klasse på Nesodden VGS i skoleåret 2001-2002.

Jeg er god. God, flink og snill. Omtenksom, dyktig og koselig. Smart, intelligent og kjekk. Omgjengelig, pen og hyggelig. Sosial, dannet og høflig. Jeg er flinkest til å lese og flinkest til å skrive. Flinkest i sport, flinkest på skolen, flinkest til å tenke og flinkest i praksis. Jeg er best i senga, best i svevet og best i første indre. Jeg er et forbilde for menneskeheten, en legende for all fremtid. Jeg er norsk.

Vi nordmenn er noen umåtelig velskapte mennesker. Så som Gud skapte mennesket, skapte han også nordmannen. En rase fullstendig vaksinert for all den form for dumhet og uklokhet som preger resten av verden. Dette har Gud holdt nordmannen for god for. Det er ikke et spørsmål eller noen som helst diskusjon. Det bare er slik.

Hvorfor har det seg slik at vi nordmenn har muligheten til å skryte av oss selv? Dette er noe vi gjør både titt og ofte. Men slik er det jo å være best. Om ingen fikk vite at vi er best, er det jo heller ingen grunn til å være det. Så det å heve stemmen litt ved en god prestasjon eller dersom man har oppdaget nok en god egenskap ved seg selv er det mest naturlige i verden. I hvert fall for oss nordmenn, vi som har god grunn til det.

For å starte i tidenes morgen kan det jo fortelles at Adam og Eva er norske. Og siden Adam og Eva var de første som trådde sine ben og armer på denne jord er det vel også ganske greit å trekke den konklusjon at nordmenn oppdaget verden. Hvordan menneskeheten har fulgt etter vites ikke. De har sikkert dopa seg.

Navnet Adam [norrønt: Adamer] stammer som kjent fra osten Edamer, og ved å trekke lettenkelige paralleller vet vi at Jarlsberg er den velsmakende ostebroren til Edamer, hvilket betyr at mor og far Edamer må ha et åpenbart slektskap til Norge. Adam er altså norsk. Og vi vet jo alle at Eva er Adams ene ribbein. Slik har de begge en meget god grunn til å være litt stolte av seg selv, norske som de begge er. Nordmann + nordkvinne = sant. Blandingsraser skal vi ikke ha noe av, ikke før, ikke nå og ikke i fremtiden.

Da det er et faktum at det finnes enormt mange eminente hjerneceller fordelt rundt i hodene til det norske folk, kommer det ikke som noen stor overraskelse at diverse oppfinnelser som verden ikke kunne vært foruten er fra nettopp Norge. Det holder bare å nevne ostehøvelen og bindersen, så går det en lampe opp for den jevne verdensborger.

Hva ville vel Bill Gates vært i dag, uten en god norsk binders til å holde notatarkene sine samlet og i orden? Synnøve Finden uten ostehøvel, hva skulle hun gjort? Dog, Synnøve Finden er jo norsk som bare det, og ville vel funnet på noe. Bill Gates ville trolig vært satt fullstendig ut, og det ville nok endt med at en nordmann fant opp Windows i stedet. Vel, et operativsystem med navnet Vinduet ville vel ikke tatt seg helt ut. Heller ikje vindauget.

Nordmenn har til og med tre språk. Nynorsk, bokmål og svorsk. Det siste kan vi vel egentlig stryke, i og med at enhver nordmann med et snev av sunn fornuft vil nekte all kjennskap man eventuelt måte ha for vårt stakkarslige broderfolk, sviskene. Vi sitter da igjen med to språk. Ikke så verst i grunnen. Dette er noe som ikke er alle land forunt. Mange land, for eksempel USA og England, er faktisk nødt til å dele det samme språket. Stakkars utlendinger. Og om noen skulle være i tvil kan man jo bare slå fast med en gang at vi norsker kan engelisj. Og vi kan tysk. Og fransk. Brorparten av oss kan italiensk, og de fleste kan spansk. Urdu er nesten pensum på barneskolen, mens arabisk er nærmest som morsmål å regne for oss nordboere. Men hvem utlending kan norsk? Jeg bare spør. Det finnes selvsagt enkeltindivider som har lært seg enkelte ord og uttrykk på norsk, men det medfører allikevel riktighet å si at utlendinger ikke kan norsk. Dette har selvsagt også noe med intelligens å gjøre. Der er vi tross alt enestående.

Om noen skulle bruke den norske flerspråkligheten som et punkt på hvaerfeilmednorge-lista si, med det argument at dette er noe som splitter folket, vil jeg se meg nødt til å sette foten i hose og si et rungende tydelig ”nei!”. For i Norge kan vi språk og vi kan det med å ordlegge oss. Alle nordmenn skriver som kjent alt riktig, og har en imponerende god språkforståelse. I Norge er det faktisk ingen som driver med analfetisjisme. Og godt er det, da kan man jo verken skrive eller lese. Nei, bare man klarer å skille mellom disse to skrivemåtene, nymål og boknorsk vil alt være i den skjønneste orden. Og det klarer vi. Man er da ikke norsk for ingenting.

Når det gjelder sport er Noreg en klar ener. Dette kan illustreres ved å nevne at i verdenscupåpninga i langrenn for menn denne sesongen, havnet 8 nordmenn blant de 8 beste. At Noreg ikke gjør det så bra i større idretter målt i internasjonal målestokk, til dømes kunstløp, er ikke så farlig. Det er så kjedelig allikevel, og ikke noe å bry seg om.

Norske idrettsutøvere er som kjent født med Ulvang-sokker på beina. Det er derfor vi vinner det som er å vinne. At nordmennene drasser med seg det som er av gull i OL vil overraske svært få. Og i sommerens fotball-VM blir det nok mye norsk jubel vil jeg tro. Jeg har faktisk satt sparepengene mine på Norge som vinner av denne turneringa. Dette var noe jeg gjorde på internett, hos et utenlandsk bookmakerselskap. De hadde, trolig ved en misforståelse eller ren forglemmelse, ikke satt opp Norge som et alternativ til den nevnte turneringen. Jeg sendte selskapet da en e-post, på engelsk slik at de skulle forstå, der jeg påpekte problemet og samtidig sa at jeg ønsket å sette 1 000 kroner på dette tipset. Jeg fikk først et svar der de ville forsikre seg om at jeg mente dette seriøst, og da jeg hadde bekreftet dette, fikk jeg opplyst at de hadde satt oddsen på Norge som vinner, på 1:1 000. Dette vil bli en gevinst på 1 000 000 blanke, norske kroner. For pengene jeg regner med at kommer rullende inn på kontoen i løpet av sommerferien, har jeg allerede kjøpt nytt hus, ny BMW, nytt svømmebasseng og ny hest til Märtha.

At Märtha allerede har hest er jeg jo selvfølgelig fullstendig klar over. En liten villhingst fra Moss er det visst.

Men dette med kjøpet av hest er kun for å illustrere nordmenns gavmildhet og vennligsinnede innstilling. Man tar fra seg selv og gir til de fattige her i Norge. En mann som er god for et par milliarder vil gladelig betale sitt fedreland en god slump med penger for enhver sak som har et veldedig preg. Kanskje. Han hadde da i hvert fall stilt litt penger til disposisjon for de som måtte trenge det. Muligens. Nåvel, han ville da i hvert fall betalt skatten sin til Norge, sitt fedreland. Tror jeg.

I alle fall, Norge er et idyllisk, nærmest paradisisk sted å bo. Og det å være nordmann er en fornøyelig, nærmest svevende god følelse. Så hvorfor kan ikke nordmenn, den nordmannske rase, lede verden alene? Dette er noe som absolutt burde vært innført for lang tid siden, i og med at det tross alt er helt åpenbart at intet folkeslag vil være mer egnet som verdensledere enn nettopp oss nordmenn. Som tidligere nevnt er vi smarte, vi er opplyste, ja, vi vet hva som skjer i verden.

Jeg har en drøm. En drøm om at nordmenn enn gang skal få leve som overhoder i verden, nordmennenes verden. Jeg har en drøm. En drøm om en hvit verden, en verden med kunnskap, en verden med glede og en verden med håp. En nordmannsk verden. Jeg har en drøm.

Det har riktignok vært folk før meg med drømmer. Men de har ikke hatt kunnskap og intelligens nok til å sette sine drømmer ut i livet. Vi nordmenn derimot kan vår historie. Martin Loser King hadde en drøm for mangfoldige år siden, og han skrev visstnok en tale om den. Men han var svart, så hva er vitsen med å bry seg om det. Hadde han ennå vært norsk, ville nok folk hørt på han. Om han var norsk ville han trolig vært en berømt mann nå. Nå bor han sikkert i en liten loftsleilighet i en stakkarslig skyskraper i New York, en av de to like. Eller kanskje sammen med sine to hunder i Enebakk.

Nordmenn er for øvrig et sunt folkeslag. Dette har nøye forskning ved Toppidrettssenteret i Oslo bevist. Vi trener 8 timer hver dag, har imponerende god kondisjon, en ekstrem kroppsbeherskelse og et meget fintfølende kroppsmaskineri. Vi tar fem om dagen og sex om natten, og lever for øvrig som prakteksemplarer på menneskeheten. Det var i hvert fall det forskningsrapporten, for øvrig skrevet på både norsk og engelsk slik at de andre rasene vil ha nytte av den, konkluderte med. Dermed punktum. Finale basta.

Vi elsker virkelig landet vårt. Fjellene, fjordene og postgirobygget. Vi nordmenn har det som plommen i pølsa og rosinen i egget, i et vakkert land og som et vennligsinnet folkeslag og en unik rase. Og det er vi i aller høyeste grad klar over.