Analyse av en mandag

Kåseri av Linda Bjørkli

Oppgave 1) Gi en grundig analyse av Mandag. Legg så frem ditt syn på dagen, men ikke bruk for mye plass på denne delen av oppgaven. Skrifttype Times New Roman eller Arial, størrelse 12. Høyrejustér margen og husk halvannen linjeavstand. Vær nøye med avsnittsinndelingen. Et sideantall mellom en og tjue burde holde.
Lykke til!
Uken har syv dager, og Mandag er den første i rekken. Mange oppfatter morgenen om Mandagen som tung, fordi kroppen ikke riktig har vendt seg til hverdagsrytmen etter en helg.

I korte trekk går Mandag ut på å være på skolen fra 0800 til 1505, og fagene, i kronologisk rekkefølge, er samfunnskunnskap, geografi, to fritimer, dobbeltime norsk og dobbeltime historie.

Her er det brukt en jeg- synsvinkel. Det vil si at vi får tilgang til alt jeg- personen tenker og føler, vi ser verden slik denne personen ser den. På den måten vil vi danne oss et inntrykk av jeg- personen gjennom tanker og handling, men vi får ikke vite hva andre personer tenker og føler utenom de selv forteller. Ikke alltid er jeg- personen hovedpersonen, men i dette tilfellet er hovedpersonen og jeg- personen den samme.

Komposisjonen er kronologisk, altså starter den på a og ender på å. I tillegg starter den i in-. medias res: ” Jeg ble revet ut av søvnen omtrent kvart på seks Mandag morgen, temmelig ufrivillig, om jeg skal si det selv. Gudbedre, hvor vanskelig livet er!” Som vi ser, blir vi med en gang presentert for jeg- personens syn på tidlige morgener, hun liker tydeligvis ikke å stå opp tidlig. Dette er noe mange mener, og på mange måter er det nettopp dette som gjør Mandag så problematisk. Men Mandag er delt inn i åtte deler, og sinnsstemningen forandrer seg i løpet av disse delene. Vi ser at personen har utviklet en positiv holdning allerede i første del av dagen, som også er kalt Samfunnskunnskap. Mandag er derfor ikke så ille som man først frykter, det gjelder tydeligvis å komme seg opp, lage en kopp kaffe og lese en avis, så går det meste av seg selv. En følelse av matthet aner vi hos jeg- personen i de siste delene.

De åtte delene er til dels tydelig adskilt. Egentlig er det en pause mellom alle de åtte delene, men noen ganger er disse pausene noe flytende, og delene glir inn i hverandre. Dette gjelder for det meste de seks siste delene, da det kun er dobbelttimer som står på plakaten. Hvorfor det er slik, kan man alltids spørre seg om, men mange mener det skyldes manglende ringing, slik man gjerne har ved andre skoler. Det går rykter om at det en gang fantes på Nesodden VGS òg.

Mandags høydepunkt er vanskelig å fastslå, det finnes ikke et markant høydepunkt. Det er derimot varierende fra Mandag til Mandag. Fordi livet er så uforutsigbart, vil det hele tiden være små ting som oppleves som høydepunkt, som for eksempel: Når man får tilbake en bra prøve/ stil eller har gjort det bra på fremføring av ymse slag. Enkelte ganger får man mer fri enn det som er planlagt, ved at ansvarlig for Mandags deler, bedre kjent som lærere, er syke, har syke barn eller bare har glemt å komme. Ofte har man mye å gjøre, alle Mandagens deler krever at man legger ned en god porsjon arbeid, så en uanmeldt pause vil oftest være kjærkommen.

Stiltonen som er brukt er svært sammensatt. Det beror helt og holdent på hvem som er ansvarlig for delen. Enkelte ansvarlige er effektive i måten å snakke på, andre er det vi kan kalle avslappet. Så det er som sagt ingen ensartet stiltone. Jeg- personens stiltone er preget av optimisme og gå- på- humør. Det kan vi se av betraktninger som ”Dette er jammen meg moro!” og ”Vel, vi overlever vel dette òg!”

En positiv stiltone hos jeg- personen er vesentlig, for uten ville man lett få inntrykk av at Mandag er uoverkommerlig, noe som viser seg å ikke stemme.

Det er naturlig å tenke at jeg- personen er hovedpersonen, og for det meste stemmer det, også i dette tilfellet. Gjennom jeg- personens øyne opplever vi en Mandag, og det er det. Ingen andre slipper til, så vi kan alltid diskutere hvorvidt handlingen er troverdig eller ei, fordi det har vist seg å være lett å få et troverdighetsproblem om vi kun ser noe fra én persons ståsted (jfr Pan av Knut Hamsun).

Ettersom det er så mange personer inkludert i Mandagen, vil jeg derfor avstå fra å karakterisere alle. Vi snakker om mange hundre personer, og jfr oppgaveteksten vil det da ikke bli plass til en dyptgående karakterisering av alle. Gjennom jeg- personen blir alle skildret svært subjektivt, men mye varierer med dagsformen. Om Mandag har startet dårlig, enten det være seg forsovelse, glemt at det er prøve, glemt en særs viktig innlevering og lignende, vil ofte personene som jeg- personen omgir seg med bli farget av dette. En dårlig start ender lett opp med irritasjon, og en følelse av at alle er mot en selv, på samme måte som en god start på dagen gir positive utslag. Jeg- personen er i godt humør, og godt humør har en voldsom smitteeffekt, så jeg- personen oppfatter menneskene rundt seg som blide og medgjørlige fordi de er positive, noe som igjen skyldes jeg- personens gode start på dagen. Dagsformen vil derfor avgjøre hvordan personene blir oppfattet. Men vi kan finne en grunnholdning hos jeg- personen. Medelever som jeg- personen vanligvis kommer godt overens med og anser som ens venner, vil sannsynligvis ikke bli oppfattet som negative i alvorlig grad, og om så er tilfelle, er denne oppfatningen borte i løpet av kort tid.

De ansvarlige for Mandagens deler, altså lærerne, kan beskrives slik- kortfattet:

Del 1: Samfunnskunnskap, samt del 7+8: Kari H. :

· Noe gammeldags (vi må reise oss opp og hilse pent)

· Original (har sine jamrehjørner. Prøver stadig å sette ny rekord i opprop)

· ”Ondskapsfull” (”Pass deg, ellers så dreper jeg deg!”)

· Kunnskapsrik

Del 2: Geografi: Kjell M

· Avslappet (kommer bevisst ti minutter for sent, er tydeligvis ikke så nøye med klokken)

· Fryser tilsynelatende aldri

· Kan sine saker

· Ulv i fåreklær? (virker mild, men sier han er streng med karakterer)

Del 5 og 6: Norsk: Inger Marie L:

· Effektiv (det mangler som regel sjelden oppgaver å gjøres, tekster å gå igjennom, ting å terpe på)

· Ambisiøs

· Får i ulveklær? (kan virke streng, men når man har vendt seg til det- om man gjør det- går det greit)

· Innehaver av jernhelse (så godt som aldri syk)

Her har vi altså fagpersonell, de som skal lære oss det vi trenger å vite. Deres funksjon i Mandag, er temmelig vesentlig, for dersom de ikke hadde vært der, ville ingen ikke hatt en grunn til å stå opp tidlig og dra på skolen. Men også om de ikke dukker opp til en time eller to, har det noe å si for Mandagens innhold, deres fravær fører til mer fri for jeg- personen.

Man må lære seg å takle fagpersonellet, enten det tar tre måneder eller et år, for det er i lengden de man på skolen omgås en del. Dersom jeg- personen ikke hadde likt noen av dem, ville det ført til mindre lyst til å gå på skolen, og kanskje apati ovenfor fagene. Men vi får ingen indikasjoner på at det er tilfelle, derfor må vi gå ut fra at jeg- personen fint kan leve med sine faglige mentorer.

Nesodden VGS er en nokså stor skole i Nesodden kommune, i Akershus fylke, ikke langt fra Oslo. Skolen er på utsiden gul og svart, og materialet som er brukt, likner til forveksling på en avansert form for bølgepapp. Ellers, på det ytre plan, er skolen omringet av skog og vakker gressplen, og vi finner også rikelig med plass for biler og sykler av ymse slag.

På innsiden finner vi noen hundre elever og et ukjent antall ansatte stuet sammen i klasserom og brakker, på kontorer og grupperom. I tillegg vil det alltid befinne seg noen i skolens bibliotek og i kantinen, samt rundt bordene utenfor administrasjonen og ellers noen på ørkesløs vandring rundt om i gangene. Jeg- personen oppholder seg i et klasserom med for små pulter (det er vanskelig å få plass til datamaskin, bøker, mat, drikke og et pennal på noen få kvadratdesimeter), litt for harde stoler, triste vegger og få- om noen- planter. Jeg- personen sitter ved vinduet, og når 1) solen skinner rett på dette vinduet og ovnen like under står på fullt, samt 2) når vinduet blir offer for snøballkastere, og jeg- personen til stadighet skvetter, blir det vanskelig å ikke irriteres. Men i følge jeg- personen er det veldig trivelig på skolen uansett. Miljøet blant alle som oppholder seg, enten det være seg mellom elever eller ansatte, er bra, og preges av latter, vennskap og mye moro. Ikke alle bedriver tiden med noe konstruktivt, noe som jeg- personen forklarer nærmere: ”Og jammen meg så det ikke ut til nesten alle i klassen fikk fravær når fraværet ble ført, fordi de var så oppslukt av skjermen og glemte å svare ja når de ble ropt opp! Ja, ja. Det er deres sak.” Det legger imidlertid ingen demper på jeg- personens mening om Mandag, hun synes trolig det er hver enkelt persons ansvar om man vil få noe ut av dagen eller ei.

Å finne noe enkelt tema som dekker hele Mandag, er ikke mulig. De ulike delene dreier seg om forskjellige ting; norsk politikk, byutvikling, litteraturhistorie fra 1900- 1940 samt unionsoppløsning. Men det som alle delene har til felles, er at de dreier seg om norske forhold, og mye av det går på historikk. For å forstå hvorfor Oslo utvikler seg som den gjør, må man jo nødvendigvis gå tilbake i historien og se på hvordan det startet, så etter hvert vil man komme inn på momenter som berører andre fag. Slik kan man, i følge jeg- personen, se en viss sammenheng, men hvor sammenhengen er, kan være vanskelig å fatte med en gang.

For min del representerer Mandag noe nytt, selv om både du, jeg og alle andre har vært gjennom ganske mange av dem. Ingenting er så herlig som å høre vekkerklokken sende ut sine liflige strofer, to- tre timer før solen står opp, derfor vil jeg si at når Mandag aldri kan starte feil, kan det aldri bli en dårlig dag. Tirsdag er verre. Det er lenge til helgen, det er også lenge siden forrige helg, og en Tirsdag på skolen er den kjedeligste. Jeg traller (for meg selv) når jeg tusler inn på skolens område, og når jeg forlater det noen timer senere, traller jeg enda høyere. Nok en dag er over, og jeg har blitt mer kunnskapsrik. I tillegg går Akutten på Mandag, så jeg vil si at selv om dagen kan gå tregt, så har jeg i hvert fall noe å se frem til! Og vi trenger nok alle en gulrot.