Den norske stolen

Kåseri av Anja Palmer Skagestad

Som det meste innen kommunen/staten er den norske skole, helt høl i hodet. Det er mye man kan pirke borti og klage på, men jeg har tenkt å begynne i det små, nemlig med stolen. Med stolen? Tenker vel dere. Det er jo så mye annet å klage på. Vel, jeg irriterer meg over stolen. Som en trofast undersått har den alltid eksistert og vil alltid eksistere i de norske klasserom.

En norsk skole stol skal helst være enten altfor høy, eller altfor lav. Det er en fordel om den er litt skjev og skakk. Den skal helst ha en løs rygg, og den skal få rumpa di til å sovne og ryggen din til å verke. Dessuten har ingen norsk skole stol, med respekt for seg selv, mindre enn et dusin i hjel tygde tyggisklumper under sete. Disse stolene skal man helst sitte musestille på i 5 til 8 timer, noe som ikke er så lett når man får enten tresmak eller plastsmak i rompa, (spørs hvor ung stolen er.)

Mange stoler er så uheldige at de får en luftig svevetur rundt omkring i klasserommet. Dette setter ikke rektor, lærere eller stoler noe særlig pris på, for stolene blir som oftest ødelagt og kan bare brukes til ved. For rektor er dette nærmest et personlig nederlag for han ville se hvor lenge en norsk skole stol kan være i praksis. Jeg tror rekorden er på om lag femti år. Dessuten må han nå kjøpe nye stoler, og det er jo forferdelig synd for stolen er nesten som ny å regne. Den ble kjøpt i 1985, og kunne i hvertfall holde til 2015.

Men hvorfor fikk nå denne stolen en slik ufrivillig flytur? Jeg tror svaret ligger i ordet, frustrasjon. Frustrasjonen som elvene over 1,80 føler når de nærmest må grave ett hull i gulvet for å få plass til sine lange ben. Frustrasjonen som elvene under 1,80 føler når de sitter å dingler med bena. Hvorfor kan man ikke bare bytte stoler? tenker vel dere. Men det er ikke så lett. Lærerne sier sånt har vi ikke tid til, det står ikke noe sted i pensumet at man skal ta seg tid til å bytte stoler, dessuten er det jo bare for en time. Jada, bare en time ,som blir til to, som blir til en skoledag, som blir til en måned, som blir til et år o.s.v. til slutt går du ut av den norske skolen som en norsk utgave av Quasimodo.

Det må da bli mye billigere for kommunen/staten å spytte litt penger inn i skolekassa, sånn at man kan kjøpe gode stoler, enn å betale trygd til en genrasjon der over halvparten har rygg problemer å ikke kan gå ut i arbeidslivet. ”Dere bare klager” kan jeg tenke meg kommunen/statens folk sier. ”vi overlevde uten ryggproblemer vi” sier de nok også. Vel, kjære kommunen/staten folk da dere gikk på skole var stolene nye. Hvorfor sitter ikke dere på skjeve/harde stoler? Hvordan kan kommunene ha råd til fancy/myke stoler til sine ansatte, mens med engang skolen spør er kommunen raka fant og helt skrapa? Er ikke rådhuset en like kommunal bygning som skolen?

Og hvorfor har lærerne myke stoler? De sitter jo alle andre steder enn på stolene sine. De sitter på pulter, de står, de går. De er overalt, bortsett fra bak pultene sine, og hver gang en stakkar har fått nok av tresmaken og rapper den myke lærer stolen, jada er det anmerkning å få. Hvorfor? Dere sitter jo ikke der uansett. Kan ikke de stakkars elevrompene få en avveksling av og til?

Og hvorfor i h….. har tegn, form og farge linja myke stoler som kan heves, senkes, vris og hoppes på? Prøver skolen å skape klasseforskjeller? Ja, la oss gi allmenn folka harde stoler, mens tegninga får myke stoler for de har jo et tegnetalent som de er født med. De som ikke har medfødte tegne gaver kan bare sitter der å råtne på sine skjeve stoler. For en strålende ide! Trøsten for oss allmenne folk kan være at ca en tredje del av disse kunstnerspirene sikkert blir arbeidsløse misfortståtte kunstnere, mens en annen tredje del blir ulykkelige alkoholikere som har som hobby å skjære av seg kroppsdeler.

Men tilbake til stolene. Er det så hardt å gjøre en skoleelevs hverdag litt mykere? Kan man ikke se på det som en investering? Eller er dette overgangsalder menneskenes hevn? De som vil gjøre min generasjon arbeidsuføre sånn at det ikke lenger blir de unge som får alle jobbene, men at landets femtiåringer er de som får førsteretten på kremjobbene. Jeg syns dette virker mer og mer som et komplott. En liten hevn aksjon fra skole etatens side.

Jeg tror nok at også fremtidens skoleelver må sitte på disse harde stolene, det er nok ikke til å unngå det. Min trøst får vel være at jeg snart skal gå ut av den norske skolen, og da slipper jeg forhåpentligvis de skakke og skjeve stolene, håper jeg!