Om bøker, jazz og Bruce Springsteen

Av Pål Emil Engh

Jeg satt i kantina og surfa. (pause) Da jeg var 4 år, 5 eller 6 år og gikk i barnehagen, fikk jeg høre at man ble skutt med en pil. Og han som skøt het Amor. Såklart jeg så for meg en engel, en hvit engel. Og han skøt med pil og bue. Og da jeg gikk bortover Sannergata, helt nord på Grünerløkka, for å komme til barnehagen, så jeg for meg denne vakre engelen som fløy bak meg og skulle skyte meg med pil og bue. For han skøt meg jo bakfra, hvis ikke hadde det jo ikke vært hemmelig. For kjærlighet var hemmelig, veldig hemmelig. Og jeg husker jeg var redd det skulle gjøre vondt å bli skutt. Men jeg kunne ikke se for meg hva som skjedde etter at man ble skutt. Dama og mannen var jo gift. (slutt på pause)

Jeg har ikke lyst til å bli kontrollert av andre mennesker. Jeg vil ikke at noen skal si hva jeg skal gjøre. Hvis noen sier hva jeg skal gjøre, kommer jeg ikke til å gjøre det de ber meg om. Hvis du gir meg i lekse å lese side 209 og 210, da vil jeg lese de sidene. Jeg vil kanskje lese halve side 254, ikke side 209 eller 210. Jeg kan ikke si jeg er en gutt på 19 år. Jan Kjærstad er ikke den mest leste forfatteren i Norge nå, heller ikke Lars Saabye Christensen. Det er en journalist i Aftenposten eller VG. Kanskje ti personer har lest en bok av Kjærstad og hatt glede av det. Ingen fler. For hvorfor leser du en bok? Det er ikke noe å lese i en bok. Det er for det meste bøker. Og setninger sier meg ingenting. Reporteren på nyhetene på NRK sier meg ingenting. Jeg kan ikke la meg kontrollere av en nyhetsreporter, han er jo bare 45 år, eller 42. Og jeg kan ikke gjøre de tingene jeg har lyst, for jeg blir satt i et hus. "Her skal du bo," sier de. Ok. "Og husk at noe annet er ulovlig." Jeg får ikke noe igjen for det. Eller naboen min kjører Ferrari. Det betyr ikke noe. Jeg kjører en gammel Opel. Har ikke biler fire hjul? For hjem er sjefen, ikke sant? Bruce Springsteen? The Boss! Men jeg kan godt holde konsert på Vossa Jazz. Jeg er ingen jazz musikant. Det er bare instrumenter. Det er ikke noe førerkort å ta på et instrument. Alle kan slå på en tromme. Og hvem har sagt at jeg ikke kan spille jazz. Jeg er god til jazz. Jeg har jo en lærer som liker jazz. Men hun kan ikke noe om jazz sammenlignet med meg. Jeg er Norges beste jazz musikant, OG JEG HAR ALDRI SITTET I FENGSEL!

Dette er akkurat som gamledager.