Pelsdyr er oppskrytt

Kåseri av Linda Bjørkli

Jeg har ikke helt skjønt hvorfor det er så fælt med pelsedyras situasjon og sånt. Hvorfor er det nesten daglig illsinte innlegg i avisene? Og hvorfor gidder folk bruke stemmen på å remje og raute i fortvilelse, eller enda mer irriterende- i sinne? Herregud! Vel, jeg synes personlig det blir litt drøyt når man sender program som viser katter og andre dyr som lever på annet vis enn våre gjør. Er det ikke bare kulturforskjeller? Og er det ikke bare dyr vi snakker om? Joda. Jeg synes ikke det er så bra at pelsdyr blir flådd levende, for det må jo gjøre svært vondt. Ja, jeg har prøvd å sette meg i kattas situasjon noen ganger, i hvertfall hatt et ønske om å få de såkalte lidelsene litt nærmere innpå, så i forrige uke ville jeg i det minste prøve å få en forståelse for antipelserne ved å slipe kniven og tjore den lille hunden min fast til kjøkkenbordet. Før jeg kom stort lenger fant moren min meg og ble ganske så sint på meg som ikke hadde gjort noe ulovlig enda.

Det er faktisk noe som er veldig morsomt i alt snakket om dyras velferd, og det jeg tenker på, er de kattene som lever på flaske, eller kanskje snarere sagt i en flaske. Nå har jeg hørt at det er sant og at det ikke er sant, men idéen er uansett god! Man stapper en kattunge mens den er myk og formelig inn i en flaske (jeg aner ikke hvordan det går for seg) og der lever den. Mat og sånt går via slanger, og det er populært å ha som pynt på peisen. Men i kjølvannet av denne kuriositeten kom jeg til å tenke på at vi må utnytte dyra på kreativt vis, og lanserer herved et par svært gode forslag til hvordan vi kan bruke dyr:

1. Kalver må da kunne brukes til annet enn mat og jakker! Hør bare: Fra de er nyfødt blir de pakket inn i en kasse hvor de liggende venter på å bli voksne. Når det har skjedd, fjerner man det ytre skallet og vi har en firkantet ku. Den er plassbesparende, man slipper for eksempel å ha et stort jorde og et fjøs til slike kyr, ettersom de kan stables i høyden og bredden alt etter som man ønsker det.

2. Sauer er som kjent kjekke små dyr, men de er dumme. Derfor tager vi et bildekk per lam, fjerner hjulkapselen og legger lammet inni tomrommet. Så lokker vi dekket og venter til lammene er voksne. Da får vi noen trillrunde sauer som vi kan rulle langs veien, omtrent som en rockering eller en litt stor tjuekronemynt.

Men kom ikke å si at jeg er følelsesløs, for noe jeg derimot har hjerte for, er fisken. Hvem er det som heier på dem? Ingen, skal jeg si deg. Ikke en gang fiskeriministeren, trist nok. Det jeg reagerer på, er måten de blir omtalt på, for når det gjelder fjøsbranner, oppgir man alltid hvor mange individer som strøk med. Når det gjelder fisken får vi aldri oppgitt hvor mange skapninger som skal tas opp av Lopphavet eller hvor det nå er man fisker. Nei, for fisk oppgis i tonn. Tretti tonn, tusen og femtitre tonn, tolv tonn. Hvor mange individer er nå det? Noen sier det ville blitt svært tungt å regne ut hvor mange fisk det var snakk om, så for letthetens skyld nevnes torsken i tonn. Når det gjelder torsk, hyse og de andre fiskerasene tar man altså minste motstands vei. Ja, jeg kan også fortelle mer; når torsken ruller over tv- skjermen i opprevet og blodig forfatning, totalt uten verdighet, da er det ingen unger som feller tårer. Hadde det bare vært kyllinger.. Grunnen er vi har et mer anstrengt forhold til fisken, og det kommer særlig av manglende pels og at de ikke er søte nok for sympatien vår! Geiter mekrer, det vet vi. Hva gjør steinbiten? Grynter? Rauter? Nei, ikke nok med at den er stygg og upopulær- den er også stum! Vi hører aldri at de lider, vi kan umulig vite om de vrir seg i smertekramper eller ei. I forrige uke ble det påvist at laks føler smerte, men denne uken kom en kontrabeskjed. Neste måned skal du se at fisken igjen har følelser, og samtidig finner man bevis for at kyllinger og små lam ikke kjenner smerte allikevel.

Men nå skal jeg i første omgang kjøpe meg et par kalver og noen lam, noen kasser og dekk. Så har jeg noe å gjøre denne helgen òg!