Fast plass

Kåseri av Linda Bjørkli

19- 7- 12. Nei, det er ikke mine strategiske mål. Heller ikke fødselsdagen min. Det er noe mer fengslende enn som så, nemlig antall timer i uken jeg har hatt i mitt faste klasserom hvert av de tre årene på skolen. Fantastiske saker. Om jeg skal være personlig, vil jeg si at klasserommene ved første øyekast for nesten tre år siden så temmelig loslitte ut sammenliknet med hvordan jeg hadde forestilt meg dem. Mang en dag gikk med til dagdrømming om klasserommene på Nesodden Videregående Skole når jeg selv satt i forfalne rom på Tangenåsen. Men det som er så utrolig med oss mennesker, er nettopp det at vi er særs tilpasningsdyktige, så om jeg ble en kvantedels skuffet når jeg for første gang satte mitt skjørtbefengte legeme i et av skolens rødhvite klasserom, gikk det fort over. Klassestyreren min på den tiden var en lett aldrende herre med sans for prating om alt og ingenting, og i de mest ekstreme tilfellene kunne vi bruke svært god tid på å gjennomgå og kommentere fravær for uken som hadde gått. Kall meg gjerne frekk og utilpass, men i lengden mister dette sin underholdningsverdi, i sær når man har etternavn på B, så jeg hadde ikke stort annet å gjøre enn å vekselvis tegne uestetiske blomster på pulten og å studere klasseromsveggene nøye.

I det jeg hadde opprettet et svært nært og fortrolig forhold til klasserommet mitt, måtte jeg forlate det, tragisk nok. Det var et nytt skoleår som startet friskt med bytte av rom, og nå fikk vi det mange karakteriserer som det mest usmakelige. Uberettiget kritisk, den holdningen, spør du meg. Akkurat som grågåsa er jeg alltid positiv til nye, dramatiske forandringer, derfor gikk dette hamskiftet smertefritt for seg, og uten at jeg skal gå så mye i detalj, lærte jeg faktisk både ett og annet i løpet av ukens syv timer jeg oppholdt meg der. Ja, timeantallet var skåret ned til et absolutt minimum, selv om det ikke stoppet meg fra å trives i lilla omgivelser!

Årets tumleplass kaller vi av en eller annen grunn for 1112, men hvorfor skal det være slik? Tvers ovenfor finner vi nemlig 1104 i både a og b variant. Tilsynelatende har ingen tenkt på å døpe skolens rom for 1, 2, 3, 4 etc i stedet for å la gigantomanien råde. Men, selvfølgelig skjønner jeg dette poenget. Det er mye mer interessant å døpe et klasserom til 1415 fremfor det særdeles puslete 4. Nok om det.

Jeg har lært meg å sette pris på de gode stundene jeg har på 1112, spesielt på vinterstid med isbokstilstander utendørs. Da er nemlig min plass like strategisk som Norges plassering under andre verdenskrig fordi jeg har en varmeovn som nærmeste nabo. Det var kanskje ikke like ideelt i august og september, for jeg har også et vindu og solen som naboer, så det ble til tider voldsomt varmt. Jeg gruer meg allerede til dager med temperaturer over ti grader, for det ser ikke ut til at ovnene tenker å roe seg ned med det første!
Du kan si hva du vil, men det er lite på skolen som kan måle seg med din egen faste plass. Det er i hvert fall herfra jeg hører om Hare Krishna, Hamsun og Hitler, hver dag Og når timen er for lang, er det godt å ha et vindu å kikke ut av, slik at jeg kan føre statistikk over hvem som kommer for sent (jeg begynner å danne meg et klart bilde, for å si det sånn) . Så uansett hvordan omgivelsene ser ut, vil jeg på det sterkeste oppfordre til å bli glad i stolen og pulten- og hvis det synes som om friminuttet er for langt unna, er det ingenting i veien for å studere veggene i klasserommet. Ingen slutter å la seg overraske over hvor mye spennende det er å få øye på