Den beste sausen

Kåseri av Linda Bjørkli

Mye kan sies om en far, men vi lærer som oftest ett og annet av dem. For en stor del dreier det seg om den ubevisste læringen, vaner vi tar etter faderen. Noen lærer seg alt om husarbeid, andre blir kløppere på å skifte dekk på bilen, mens andre- som meg- har plukket opp saker og ting fra kjøkkenet. Mang en søndag opp igjennom barndommen min har bestått i å observere min fars verdensvante bevegelser på kjøkkenet. Lekende lett kokkelerte han frem de koseligste retter, akkompagnert av irsk folkemusikk eller Jon Herwig Carlsen og Kjell Kristian Rike, alt ettersom hvilken årstid det var. Ved å studere hans ferdigheter på nært hold fikk jeg innblikk i det som kanskje er det viktigste innslaget i ethvert måltid, nemlig sausen. Det er lett å undervurdere sausen, vi merker ikke viktigheten før den er fraværende. Hvorfor i all verden har vi egentlig saus? Jeg var tilbøyelig til å tro at den hadde som hovedoppgave i livet å bløtgjøre mat. Tung mat blir jo som kjent lettere å drøvtygge med saus. Vel, dette var naturligvis før jeg ble interessert i saus og hvilken kraft den innehar! Et måltid uten saus er som et ansikt uten fregner, blir det sagt, og jeg er hjertens enig. Helt siden ungdomsskolen har jeg hatt en abnormt forhold til sausemakeri, jeg minnes de tirsdags morgenene jeg stod på kjøkkenet med ett mål for øyet: Den perfekte saus til skinkestek eller biff. Sært? Å, langt derifra! Har man nå en gang biff for hånden til frokost, skal ikke opplegget falle i fisk på grunn av dårlig saus. Det er ikke mulig å stå opp i normal tid og å få en nydelig saus på én gang, her må man velge! Til tross for at jeg gikk i svime en dag på skolen som en følge av lite søvn, var det verdt det. Hvordan skal man så fremstille en saus? Under har jeg etter beste evne forsøkt å sette opp en oversikt over hvordan det bør gjøres. Heldigvis er ikke dette noen original oppskrift, for det betyr bare at mange mennesker før både meg og min far har hatt glede av den!

- Først av alt gjelder det å bestemme seg for hva slags måltid du skal servere. Her har jeg bestemt at vi tar utgangspunkt i oksestek, i et tenkt tilfelle.

- Stek den (hvordan du gjør det, må du nok finne ut av selv. Jeg kan bare lage sausen.)

- Når den er ferdig, kan du finne en hel masse oksekraft i den formen steken har vært i- ta vare på den!

- Nå begynner selve moroa, og her gjelder det å være varsom. Det du skal gjøre nå, er å brune en meljevning. Smelt smør i panna, og når det bobler, tilsetter du mel. Hvor mye du skal ha av hvert må du selv avgjøre, det er en smaks- og treningssak. Mye smør og lite mel gir en tynnere saus enn mye mel og lite smør, vær obs på at et misforhold kan gi et litt uheldig resultat. Vend dette sammen bruk gjerne en stekespade. Husk å få med alt, ellers vil det svi seg og sette en brent smak på sausen.

- Når jevningen er ferdig, avhenger av hvor lys eller mørk du vil ha sausen. I vårt oksestek- tilfelle skal vi ha en brun saus, så det er bare å fortsette å vende jevningen til den er brun.

- Ha jevningen i kokende vann, fortrinnsvis i en kjele. Visp dette sammen som en hvilken som helst annen saus og la det koke opp.

- Så kan du starte med smakstilsetninger om det er ønskelig. Vi har kraften fra oksesteken, så den kan du tilsette for å gi sausen en streif av oksesmak. Salt og pepper kommer også til nytte, men ikke vær for ivrig med bruken. Tilsett litt av gangen og la krydderet få trekke seg inn i sausen og sette smak før du pøser på med mer.

- Selv om proffene mener at sukkerkulør er litt juks, skal du ikke bry deg om den påstanden. Hvis sausen blir litt blek, er det bare å tilsette noen dråper for å få den riktige fargen. Og dersom sausen smaker litt brent, har du nok vært tilstrekkelig uoppmerksom når sausen var på jevningstadiet. Men fortvil ikke- det er bare å prøve på nytt!

Dette er passende tilbehør til en god saus!