Referat fra en sportssøndag

Kåseri av Linda Bjørkli

Første søndag i advent begynte klokka elleve for min del. Skjebnen ville ha det til at jeg våknet akkurat i det nyhetene startet, og da fikk jeg med meg at en av dagens viktigste begivenheter, nemlig stafetten som gikk av stabelen i Finland, var godt i gang. Jeg hadde nesten glemt at den skulle gå, men når ordene ”stafett” og ”veksling” ble nevnt, jumpet jeg ut på gulvet og kastet på meg morgenkåpen min. Det bar rett ned i stuen, og moren min som fortvilet prøvde å friske opp kunnskapene før eksamenen sin ble pent nødt til å takle lyden av kubjeller, Kjell Kr. Rike og knitrende snø. Etter å ha observert både stafett og andre vinteraktiviteter i løpet av noen få timer, rakk jeg å trekke følgende konklusjon: Noe er i forandring. Noe skjer i vinteridretten.

Jeg vet ikke om jeg liker det, for jeg er konservativ av meg, og liker ikke forandringer sånn uten videre. I fjor, og egentlig årene før i fjor òg, var det slik at vi nordmenn hadde enerett på pallen i langrenn. Hoppbakken var en interessant arena fordi vi veddet om hopperne våre ville havne på 29. eller 36. plass, og fordi det var andre hoppere som var litt mer spennende å følge med på. Akkurat dét kommer jeg tilbake til.

”Rikets tilstand” må ha gjort noe med monsterløperne våre, for om de ikke var statister denne søndagen, så spilte de definitivt ikke førstefiolin! Denne helgen har ikke akkurat vært en opptur i sporet, så jeg begynner å lure på om vårt hegemoni er passé av naturlige årsaker, eller om Gerhard Helskog har, ikke bare en finger, men saktens hele hånda med i spillet. Interessant var det i alle fall å registrere at Tsjekkia etter hvert har fått det til, og at Estland har noe å tilføre langrennsporten, det har vi vel visst noen sesonger allerede.

Når det gjelder alpint er jeg en stor tilhengeren av det slovenske og det kroatiske landslaget, og det gleder meg å se at ”vi” gjør det bra i bakken. Når det stormer rundt det norske landslaget, når Kjuser’n har blitt forkjølet, når Aamodt har brukket en negl og når det er noe galt med sponsorene, da er jeg glad for at jeg holder med de andre. Jeg holder med dem i alle sporter, ikke bare i alpint, men det er for det meste der de gjør seg gjeldende. Vel, det kroatiske landslaget i fotball har en gang vært veldig bra, men det var før. I den nevnte hoppbakken er det imidlertid noen slovenere som hopper langt, og lengre enn mange andre i tillegg. Det som slo meg i dag, var at en gammel kjenning, herr Peterka, fikk en hederlig plassering i dag. Jeg har fulgt med på dette noen år nå, og om jeg ikke minnes feil, var han i siget for sikkert 5- 6 år siden. Nå har han tatt opp gamle bragder, og hvis han ikke svikter, så tegner dette bra for sesongen. Gledelig, og ikke minst overraskende, var det å registrere at de norske fargene ble godt forsvart i dag. Resultatene fra hoppbakken og langrennssporet er omtrent de samme nå om dagen, men det er ingen som jubler over en 7. plass i langrenn. Når en norsk hopper havner på samme plass, blir det nesten ramaskrik og hallelujastemning, og bra er det. Vi vet jo aldri hvor lenge vi har noe å glede oss over, så det gjelder å melke kua mens den er varm.

Ellers er alt som det skal være. Janne ”smiley” Ahonen var flink, og Roberto Cecon fra Italia havnet rundt 10.- 15. plass. Han er imidlertid litt interessant, for han har vært med helt siden jeg begynte å følge med på hopp. Sjelden har han gjort det fantastisk, jeg hørte noen nevne at han ikke har vunnet et renn siden Falun 1995, men like fullt er han nesten bestandig å finne på sluttlisten omkring en 15. plass. Når han er med i et renn, da vet jeg at alt er som det skal være.

Noen endringer i vintersportens gale verden har vi ikke vondt av- når vi puster finnene i bakken, er det godt å være til. Men når det samme skjer i langrennssporet, da blir det nesten litt skummelt. Jeg tror jeg trenger litt tid på å fordøye helgens sportslige inntrykk, og enn så lenge skal jeg pynte rommet mitt til jul, med et høydepunkt klokken 17 søndag 1. desember, når julelysene på rommet mitt plugges i, til tonene av ”A Fairytale og New York”.