Et prosjekt det står respekt av!

Av Ingrid Isberg 3AAA

Et prosjekt som skulle gjøre oss elever oppmerksomme på våre egne. Et prosjekt om rasisme og mobbing. Et prosjekt om å respektere hverandre og det at andre kan være annerledes. Det er snakk om Prosjekt Respekt! I løpet av uke 3 fikk alle vi på Nesodden vgs. høre fem foredrag holdt av mennesker som har blitt påvirket av folks fordommer og det å bli sett på som ”annerledes”. Disse menneskene har på en eller annen måte gjort inntrykk på oss alle, og forhåpentligvis har vi lært enda litt mer om, og blitt litt mer oppmerksomme på, disse flotte temaene.

Her er et lite intervju med vår kjære elevrådsleder Sofie Frøysaa Rasmussen om hennes hjertebarn Prosjekt Respekt.

Hvordan fikk du ideen til dette prosjektet?

Jeg fikk ideen rimelig fort etter å ha blitt valgt inn som elevrådsleder. Jeg husker ikke nøyaktig helt hvordan ideen poppet inn i hodet mitt, kanskje jeg sov og våknet brutalt en natt og tenkte: PROSJEKT RESPEKT, SELVFØLGELIG! Tviler en smule på det, men jeg har alltid vært opptatt av skolepolitikk og trivsel på skolen. Jeg synes at det viktigste som elevrådsleder er å fremdrive prosjekter og tiltak som setter mobbing og miljø i fokus. Selv om det ikke hadde vært SNEV av mobbing på skolen, hadde jeg likevel gjennomført prosjektet. For det er veldig viktig å eventuelt vedlikeholde et godt miljø. En som mobbes, er én for mye, og på videregående er det ganske vanskelig å skille ut eller peke på hva som er mobbing og ikke. Nå som vi har blitt såpass gamle, er det mer psykisk mobbing, tror nå jeg. Utfrysning og negative holdninger, mye sosiale "klikker" osv. Derfor er det SVÆRT viktig å motarbeide denne type problemer!

Tror du dette er et prosjekt som bør gjennomføres på andre skoler i Norge?
Jeg håper at dette er et prosjekt andre skoler "adopterer". Vi fikk pressedekning av Amta, men jeg tror ikke akkurat det er så mange som leser denne avisa utenom Nesodden og Drøbak. Neida, for all del, man skal ikke kimse av lokalavisa, men likevel... På den annen side sitter jeg i fylkesstyret i Elevorganisasjonen (EO), og når jeg møter andre medlemsskoler innenfor dette organet forteller jeg gladelig om prosjektet vårt, slik at andre muligens og forhåpentligvis blir inspirert!

Var det lett å finne personer til å holde foredrag? Hva slags mennesker var det dere lette etter?

Det var IKKE enkelt, skal jeg si deg. Først tok jeg kontakt med Røde Kors, og personen jeg ble henvist til svarte relativt raskt på den første mailen jeg sendte. Men så svarte han ikke på to måneder, og da var vi midt i desember. Jeg begynte å stresse som bare det, men heldigvis fikk jeg god hjelp av Norsk Folkehjelp i stedet, Kristine Lindberg derfra hjalp meg med å skaffe to av fem foredragsholdere, men de tre andre fikk jeg tak i selv gjennom Unge Handicapforbund, African Youth. Han siste kjenner jeg personlig, og vet at han er dyktig på foredrag, da han er medlem av SV og kan snakke for seg.

Hvorfor hemmelig venn?

Hvorfor hemmelig venn? Fordi dette var et vellykket prosjekt på barneskolen, og jeg mener at denne type tiltak er noe vi ikke vokser fra. Man vokser da aldri fra det å ha det gøy og gjøre noe positivt for andre mennesker. Det er spennende, søtt, koselig og ikke minst: Sosialt! Elever og lærere kommer mer sammen, og det skaper (forhåpentligvis) god stemning!

Er du fornøyd med elevers engasjement og gjennomførelsen på skolen?

Jeg er kjempefornøyd! Dette gikk over all forventning, som man sier, så JA, virkelig, jeg kunne ikke vært mer fornøyd, faktisk. De fleste i elevrådsstyret bidro og gjorde en SUPER innsats! Dessuten har jeg fått masse gode tilbakemeldinger fra elever og lærere på dette. Til og med elever jeg ikke har snakket med før, har kommet bort eller sendt melding på facebook, og sagt at de synes dette er et kjempebra prosjekt! Yeah!

Hva slags forandringer er det du håper på?

Formålet med prosjektet var å "åpne" øynene til elevene OG lærerne, få dem til å reflektere over eget menneskesyn. Informasjon og personlige historier er med på å motarbeide fordommer i samfunnet vårt. Som jeg sa i appellen min på åpningsdagen av prosjektet, mange mennesker frykter det ukjente. De vet ikke nok om saken, derfor uttaler de seg kanskje på veldig feil grunnlag. Derfor må man møte sannheten, rett og slett. Jeg håper dette har fått effekt. Jeg håper virkelig folket på skolen vår "har gått inn i seg selv" og tenkt over alle inntrykk de fikk under denne uka. At formålet ble innfridd, ikke at jeg tror ALLE ble overbevist eller noe, men så lenge EN elev syntes dette var bra, er jeg fornøyd. Om ti elever synes dette var kult, er jeg STORfornøyd. Jo flere som likte det, jo bedre.

Har du noe mer du vil ha sagt?
Jada, til slutt vil jeg takke elevrådsstyret, Matias miljøarbeider og rektor for god støtte og medvirkning. Jeg vil også takke mamma for... Neida... :D
Men, ja, håper dette har gitt medsmak og at folk oppfordrer den neste elevrådslederen til å gjøre det samme neste år!
PEACE!

Jeg har også snakket med Christian Prestholt Selen fra 3AAA og Astrid Linnea Hovde fra 3AAB for å høre deres meninger om prosjektet.

Astrid Linnea Hovde synes Prosjekt Respekt var en kjempebra ide, og at det var veldig bra gjennomført. Hun synes det er veldig viktig å respektere andre mennesker, og at dette var en flott måte å vekke oppmerksomhet rundt respekt og toleranse. Hemmelig venn var en koselig ide, problemet var det at man ikke kjenner alle på trinnet, og at det kan være litt vanskelig å få kontakt med folk man ikke ser så ofte. Jeg fikk en hemmelig venn som ikke var på skolen den uka, så det var litt kjipt for meg. Men ellers synes jeg hele prosjektet, inkludert hemmelig venn, har vært kjempeflott!

Christian Presteholt Selen synes Prosjekt Respekt var en bra, og original, måte å vekke interesse for et viktig tema i samfunnet. Spesielt når det kommer til de sosiale forholdene på skolen og sånt.

Helhetsinntrykket er rett og slett at Prosjekt Respekt var noe de fleste her på skolen syntes var et kjempefint og nyttig prosjekt. Ikke bare var det interessant, men også annerledes og originalt. Jeg sier bare, heia elevrådet! Så får vi håpe dette blir en tradisjon som blir gjennomført her på Nesodden i flere år fremover!