Tidsklemma til en tredjeklassing

Av: Thea Karoline Tovshus

Årets tredjeklassinger har mye å gjøre. Vi skal gjøre det bra på skolen, vi skal planlegge russetiden, vi skal være sosiale og noen er også midt oppi revyplanleggingen. Samtidig skal man selvfølgelig være nok sammen med familien, ta vare på eventuelle hobbyer og kanskje få med seg helgas happening og fest. Og ikke nok med det, mye av dette resulterer i store utgifter, og mange må ha en jobb på si. Alt dette tar mye tid, og mange føler nok at de ikke strekker til på alle områder.

Karakterpresset dette året er høyt. Mange elever opplever å måtte sitte flere timer hver dag med lekser for å oppnå de ønskede karakterene. Flere har spesifikke skoler de ønsker å komme inn på, og må derfor jobbe hardt for å tilfredsstille kravene som må til for å komme inn på nettopp disse skolene. Dette spiser da selvfølgelig opp tiden for andre gjøremål og aktiviteter de ellers skulle ønske de fikk gjort.

Med russetiden som nærmer seg med rekordfart, er det også her mye en skal tenke på. En suksessfull russefering krever både tid, planlegging og penger; Bil må kjøpes, russeklær og russekort skal både designes og betales. En må planlegge alle treffene man skal være med på, og ikke minst betale for dem.

Dette krever selvfølgelig en god sum med penger. Og når foreldrene begynner å bli lei av å betale for eventuelle kjøretimer og oppkjøring, (som også krever mye tid og energi), er det på sin plass at man også har en jobb for å dekke disse utgiftene. Det er ikke alle som jobber like mye som mange andre, og det varierer selvfølgelig fra jobb til jobb hvor mye som kreves fra hver enkelt. Men en jobb generelt kan ta mye energi fra en; Lange reisedistanser, mye stress og sene vakter.

Og i tillegg til at dette krever tid og energi, tærer det også på relasjonene en har til venner og familie. Mange opplever nok at de ikke har like mye tid til vennene sine som før, og at man ikke får tilbrakt nok kvalitetstid med familien. Og i en periode med mye stress, trenger man støtte og omsorg fra venner og familie. Men vi ser at nettopp når man trenger de nærmeste på det meste, er det faktisk da vi ikke har nok tilgang på omsorg og kjærlighet.

Og spørsmålet jeg så gjerne vil stille lyder; Er faktisk lærere og foreldre klar over hva vi går gjennom? Forstår de hva slags press vi opplever? Mange elever opplever at lærerne tvinger dem til å prioritere deres fag, at elevene bare skal bry seg om nettopp dette faget, akkurat som om vi ikke har noe annet å fore. Så de overøser oss med uendelig mye lekser. Og foreldre tror vi bare har skolen og jobben å bekymre oss over. Og de klager over at vi alltid er så slappe og trøtte. Men ser de ikke at vi svømmer i gjøremål og plikter? At hodene våres nærmest eksploderer av overbelastning. For samtidig som vi bekymrer oss, skal vi også få plass til drømmene. Drømmene om alt vi vil oppleve. Få vært med på. Drømmen som vi forbereder oss til akkurat nå.