Aprilsnarr!

1. april er kjent som spøkenes dag. Jeg har snakket med Tanja Natvig Sørstrøm fra 3AAD, som utnyttet seg godt av dagens tradisjon.

Tekst og bilde: Christina Helene Kihlstrøm

1. April er en dag hvor de lure og lekne kan ha litt ekstra moro med venner og kjente - på deres bekostning naturligvis. Aprilsnarr stammer fra Frankrike, hvor de ”ga noen aprilfisken” ved å feste en papirfisk på ryggen til det uheldige offeret. Denne skikken rekker tilbake helt til 1500-tallet, da Frankrike var det første europeiske landet til å gå over til den gregorianske kalenderen. Dette innebar at det nye året startet første januar, i stedet for i slutten av mars som var det opprinnelige nyåret. De av dem som fremdeles brukte den gamle kalenderen ble lurt av resten av befolkningen, og ble kalt ”Poisson d’Avril” – Aprilfisk.

I dag går aprilsnarr gjerne ut på mer enn å feste en papirfisk på ryggen til noen. For eksempel gikk Statkraft ut med en reklamefilm i år hvor de annonserte at de hadde funnet løsningen på fremtidens energiutfordringer – stjernekraft. Dette er en aprilspøk som må ha kostet mye tid og penger, men reklame og oppmerksomhet fikk de i alle fall!

Gode spøker finnes det nok også blant elevene på Nesodden VGS. Mange har sannsynligvis benyttet seg godt av denne dagen, og jeg har snakket med en av dem det gjelder. Tanja Natvig Sørstrøm fra 3AAD bestemte seg for å narre sin stefar Lars. ”Jeg skrev et brev fra ligningskontoret om at han fikk en tilleggsskatt på 13 000 etter et tidligere arveoppgjør” forteller Tanja. Her er utdraget fra brevet:

”Skatteetaten mangler dokumentasjon angående overføring av eierandeler, viser til brev av 3. Juli 2007. Vi kan ikke se å ha mottatt den etterspurte dokumentasjon, og ilegger derfor en tilleggsskatt på 13 000 kr.
Frist for innbetaling av tilleggsskatt innen 30. April via vedlagt giro.”

Lars ble veldig forskrekket etter å ha lest brevet, og skjønte ikke at dette kun var bløff. Men selv etter at Tanja hadde røpt at brevet var et ”aprilsnarr” fra hennes side, forsøkte hennes fortvilte stefar å ringe Skatteetaten for å få en forklaring på misforståelsen. ”Da jeg sa at jeg hadde laget brevet, nektet han for at jeg kunne ha gjort det, fordi brevet hadde riktig logo og alt!” forteller Tanja. Først etter å ha ringt to ganger og kun møtt forvirrede og utvitende personer i andre enden av røret, innså han at det faktisk var en aprilspøk. Tanjas mor slapp heller ikke billig unna. ”Jeg sa jeg strøk i bedriftsøkonomi. Hun lot seg også lure. Det var litt skuffende, men morsomt å se reaksjonen hennes!”

Jeg antar at mange flere enn Tanja hadde det artig denne dagen – og at det sannsynligvis er en del som hadde det litt mindre artig ved å gå på en spøk eller to. Men da er det bare å ta det med et smil og glede seg til neste år – da kommer nye sjanser!