Bak kulissene

Tekst og bilder: Ingrid Røer Bjerke 3aaa

Intensivuka er atter en gang overstått, og selve forestillingsperioden er i skrivende stund rett rundt hjørnet. Skuespillerne, revysjefene, instruktør, dansere, bandet, pr-gruppa, sminkørene, kokkene, scenearbeiderne, kostyme- og kulissegruppa og kosegruppa har stått på som bare revyfolk kan den siste uka, og nå er revyen klar. Men hvordan er egentlig denne intensivuka?

En gang forrige høst kom skolerevyen til Nesodden vgs. endelig i gang, og de forskjellige gruppene ble dannet. Noen av dem har siden den gang møttes opptil flere ganger i uka for å øve på både sanger og sketsjer, mens andre har kunnet ta det litt mer med ro inntil selve intensiv- og revyuken.

Det er fort gjort å bli litt døgnvill i revyuka. Man skal helst møte opp klokka ni, og deretter fortsette til herr Instruktør sier god natt og sov godt. Det var som regel et sted mellom to og halv fem. Dette satte sine spor; jentene møtte opp sminkeløse og sketsjene ble litt slappere – særlig etter klokka tolv om kvelden. Men samtidig så er det tider som disse folk virkelig blir kjent. Til tross forholdene utviklet det seg artig internhumor, og sikkert også en hel del av disse minnene man snakker så mye om.

I løpet av uka skjedde det ikke bare mye med menneskene selv, men også sketsjene og sangene. De gikk fra å være lange, og til tider litt haltende, til utrolig morsomme, litt rare og ferdige. Det ble tydelig at det harde arbeidet lønte seg. Revyen kom også på fote på andre felt: kulissene og kostymene kom på plass, skuespillere fikk vent seg til metertykke lag med sminke, scenearbeiderne lærte hvor usynlige de måtte være og bandet fremsto som stadig mer feilfrie og kule.

Til tross lange dager, få måltider og mye tid oppå hverandre var det god stemning hele veien. De virket som om de fleste ble ganske glad i hverandre, på sine måter, og det var overraskende lite klaging. Dette kan ha hatt noe å gjøre med det endeløse antallet pepperkakebokser revyen hadde fått donert, eller bare det at det var en bra gjeng som virkelig sto på.

Det hele endte i en premiere som var veldig vellykket til premiere å være, og påfølgende premierefest som var veldig vellykket til premierefest å være med høy musikk og høy glassføring.

Man blir litt

Rai

Revyfest