Drømmer
Av Therese Aquilizan Wærnes
Når vi drømmer skjer det mye rart oppe i hodene våres. Mystiske ting vi ikke kan verken styre eller kontrollere. Det er drømmene vi prater om. Drømmene som dukker opp hver eneste natt imens vi sover. Alle drømmer hver natt, enten de husker det eller ikke. Nå skal jeg gå mer inn på drømmene. Hva er de egentlig, disse bildene som dukker opp om nettene? Og hvorfor kommer de?
Søvn er en tilstand vi kommer inn i når vi legger oss til å sove. I denne tilstanden er vi sterkt nedsatt i bevisstheten, og her skjer det fysiologiske forandringer i kroppen. Det som skjer er at pulsen, stoffskiftet, og kroppstemperaturen reduseres. Skjelettmusklene slapper av, blodårene utvides og øynene lukkes. Dette er altså det første som skjer når vi sovner.
Søvnen foregår i flere stadier. Disse stadiene har igjen ca fem sykluser som varer i ca 90 minutter. Det første REM-stadiet skal vare i omtrent 10 minutter. De andre og tredje REM-stadiene varer noe lengre. Den siste REM skal vare så lenge som opptil 20-30 minutter. Søvnen foregår i fire stadier, hvor stadiet I og II er lett søvn. Stadiet III og IV er dyp søvn, REM-søvnen. Grunnen til at den blir kalt REM(rapid eye movement) er på grunn av øyebevegelsene våre, som beveger seg hurtig.
Under REM-søvnen har hjernebølgene våre omtrent samme aktivitet som når vi er våkne. Eneste forskjellen er at muskulaturen vår er avslappet. Evnen vår til å tenke logisk og målrettet er også på sitt dårligste under det seneste REM-stadiet. Hjerneaktiviteten øker drastisk. Den jobber til og med hardere enn når vi er i våken tilstand. Og drømmene tar over.
REM varer i rundt ti minutter, og den gjentas 4-7 ganger i løpet av natten. Den blir lengre og lengre for hver periode, og den siste perioden kan bli på opptil 40 minutter. Man kommer inn i denne søvnen ca 60-90 min etter at man har sovnet. Hver overgang fra lett og til dyp søvn, og til lett igjen, skjer gradvis.
Den meste av drømmeaktiviteten skjer under REM-søvnen. Denne søvnen er det også forsket på, og det viser seg at den er nødvendig. Studie ble gjort der folk ble vekket rett før de fikk komme inn i REM-søvnen, og disse folka skulle vise seg å bli mer irritable, mer trette, med dårligere hukommelse og dårligere konsentrasjon. Så drømmene har vi behov for.
Det er forskjellige påstander om hvorfor vi drømmer;
1. hjernen kvitter seg med skadelige rester av stoffskifte
2. dagens minner blir bearbeidet, og deretter enten lagret i hukommelse eller ”forkastes”
3. skadede/svekket hjerneceller repareres og satt på sin plass
Under søvnen produseres det lammende stoffer fra hjernen, og disse impulsene lammer hele kroppen vår, slik at vi ikke kan gjøre ting i søvne som kan skade oss, men at vi blir liggende helt stille.
Som sagt så drømmer alle. Enten de vet det eller ikke. Og det skjer flere ganger i løpet av natten. Det gjelder bare å huske. Antagelig så drømmer alle virveldyr (fisker, amfibier, krypdyr, fugler, pattedyr). Om man ønsker å huske drømmene sine, er det beste rådet å bare bestemme seg for at man ønsker å huske. Ofte kan det være lurt å ligge med penn og papir rett ved senga, og når man våkner neste dag, skrive alt det man kan huske. Det er veldig viktig å bestemme seg for å ville, trene seg opp til det, så vil man nok klare å huske etter hvert.
|
Nesodden videregående skole, Kjartan Veldes vei 12, 1450 Nesoddtangen, tlf: 66964200, post(a)nesodden.vgs.no
Ansvarlig redaktør: Erik Heier, Innholdsredaktør: Magnar Kittelsen, Teknisk ansvarlig: Samuel Haugum og Jarle Eldegard
|
