Kost og mask og bram og brask

Tekst:Ingrid Brubaker

Etter en hektisk intensivuke og mange forestillinger uka etter, er det mange som har sett årets russerevy ”Face it”. Bak revyen står det mye hardt arbeid og mange meter gaffateip, blant annet av kostymegruppa som har sydd, malt, snekret og satt sammen utallige antrekk. En av dem – Martina Efvergren – deler sine erfaringer og tanker fra tiden på Grendern.

Innledende nå, Martina – kan du fortelle litt om hvordan det var å jobbe med kostymene?
Det var veldig artig og givende å jobbe med kostyme med henblikk på at man, i tillegg til å ha det gøy, lærer noe av det også. Man lærer å sy klær riktig, og også jobbe under press. Det var veldig mye jobb! Det ble bare mer og mer å gjøre for hver dag som gikk, da det var flere og flere av skuespillerne som skulle ha veldig detaljerte og spesifikke kostymer som vi ikke kunne låne av andre eller finne i klesskapet hjemme. I tillegg til å lage kostymer, lagde vi også kulisser og fant rekvisitter. De par siste dagene fikk vi hjelp av noen av skuespillerne, noe som var nødvendig, da vi ellers kanskje ikke hadde blitt ferdige.

Ble jobbingen med kostymer og kulisser som du hadde forventet?
Det ble som jeg hadde forventet, i grunn. Mye jobb og stress, og lite søvn. Noen ganger måtte vi bare sitte og vente siden vi manglet ting vi trengte, som andre var på butikken og kjøpte, eller hjemme og hentet. Jeg tenkte at denne uka bare skulle være fylt med stress og helvete, men det var den altså ikke. Jeg savner den faktisk!

Vil du anbefale det til andre folk som neste år vurderer å være med i revyen?
ja, jeg anbefaler absolutt å bli med i kostymegruppa dersom du ikke skal være skuespiller. Det er kjempegøy å produsere noe for å så se resultatet! Dessuten er det morsomt å få tilbakemelding og ros av andre.

Fortell om intensivuka da!
Vel, nå skal du høre! Intensivuka var… INTENSIV. Full fart hele tiden, og det var veldig strenge regler for hva som var lov og hva som ikke var lov. Heldigvis hadde kostymegruppa rett til å være inne på sceneområdet hele tiden, noe skuespillerne ikke hadde. De måtte nemlig sitte i gangen og se på ”Sex og singelliv” mens vi andre både lagde kostymer og fikk gleden av å se de andre vise seg for Christian regissør på scenen. I tillegg til dette ble man kjent med mange nye, morsomme mennesker, noe som egentlig var ganske uunngåelig. De menneskene man ble kjent med, ble man kjent med midt i en uke fylt med stress og moro, der alle tilslutt var oppå hverandre, så man endte nesten opp som en stor familie hvor folk både lo sammen og gikk på nervene til hverandre. Alt i alt så var intensivuka en dritmorsom uke som jeg alltid vil huske, både fordi det var slitsomt og fordi det var sinnssykt morsomt, givende og spennende.

Kan du fortelle om din totale opplevelse av revyen?
Jeg har alltid tenkt på revy som noe helt sykt, som jeg ikke skjønner at noen kan få til. Men se hva vi nettopp har laget! En helt fantastisk morsom revy, med kjempeflinke skuespillere, band og kostymer. Denne revyen har fått meg til å skjønne at man kan få til noe dersom man virkelig vil og går inn for å prøve. Jeg oppfordrer ALLE til å ta del i russerevyen når den tid kommer, det er virkelig verdt det! Og man trenger ikke være skuespiller for å ha det gøy heller. Det eneste man trenger er en positiv innstilling og vilje. Denne revyen har både irritert og plaget meg, men alt i alt har den vært gledelig og et minne for livet, og jeg ville ikke angret ett sekund på at jeg var med. Det at det kan bli slitsomt med alt som skal lages og alle som vandrer rundt deg hele tiden, veies opp med hvor gøy det generelt er og ikke minst resultatet!

Men må man være et kunstnerisk geni for å lage kostymer og kulisser?
Nei, absolutt ikke. Man trenger verken være flink til å tegne eller sy, fordi uansett hvordan det ender opp, så har du gjort ditt beste, og det er godt nok. Det er heller ikke så vanskelig å sette seg bak en symaskin og sy et kostyme. Det spørs selvfølgelig litt på hvor detaljert og avansert kostymet skal være, men alt i alt så er det bare å sette i gang, enten du er proff eller ikke. Når det gjelder kulisser så er det alltid fint om man er flink til å tegne og male, men som jeg sa, så er det bare sjarmerende dersom det ikke er en proff kunstner som har tatt på seg jobben. Det får liksom et personlig preg over seg, syns jeg.

Hva var de største utfordringene du møtte på?
Det tror jeg kanskje var å komme seg rundt på Nesodden! Det var mange som hadde bil, men mange av dem var skuespillere som var midt i en sketsjøving, så det ble en del venting. Vi fikk mye hjelp til kjøring av både scenearbeiderne og PR-gruppa, og økonomisjef Maren kjørte oss rundt i tillegg til å hjelpe oss med kostyme, så tusen takk til dem, hurra!

Det råder altså ingen tvil – om du føler deg kreativ men ikke føler for å stå på scenen, er det kostymegruppa som er stedet for deg!