Russetid til begjær og besvær

Foto og tekst av Annette V. Hauger

Da var russetiden i gang for fullt. Vi befinner oss riktignok fortsatt i september, men russetiden begynner stadig tidligere.

Billettene til landstreffet i Stavanger ble utsolgt for flere uker siden, russeklærne er bestilt, og russekortene må sendes på fredag. Begrepet kramperuss er vel dekkende for 007-kullet, og ikke nok med at vi har mai-planene klare allerede nå, russetiden har jo blitt svindyr!
Den største utgiften er den tradisjonelle dødsfella vi kaller russebil, som de fleste av oss skal ha. Ungdom på 18-19 er ikke den mest pengesterke gruppen, så vi kjøper gjerne så billige biler som mulig. Og det er ikke uten risiko. Hundrevis av russebiler pensjoneres på vei til landstreffene hvert år, de detter fra hverandre og håner russen på de mest selvdestruktive måter. Registerreima ryker, starteren, dynamoen og coilen takker for seg og om ikke clutchen har brent opp allerede så overlever den sannsynligvis ikke 17. mai-toget. Så denne flotte, sjarmernde 84-kjerra som gikk for utrolige 15 lapper i oktober, har i hvert fall blitt 100 % dyrere ved slutten av mai.

Så har vi antrekket. Det er mange år siden det holdt med én russebukse og lue. I år trenger du russetruse, russebadedrakt, russepannebånd, russesko og selvfølgelig russebeltespenne. Og som om dette ikke er nok, kommer billettene til diverse landstreff i tillegg, samt en hel masse øl. Er russen egentlig klar over at det er 17 dager det dreier seg om? Og er det verdt det? Vi kan vel være enige om at russetiden skal være et minne for livet, og det er vel noe vi kan investere pengene våre i med god samvittighet. Når vi runder førti, kan vi pakke frem den mugne russebuksa og lua og minnes alle de pinlige knutene vi tok, alle menneskene vi møtte og alle karakterene som kunne vært en hel del bedre. Det finnes kanskje bedre måter å forberede seg til eksamen på?

Før i tiden, da mor og far var russ, hadde de eksamen først, så festet de vilt og hemningsløst etter at de fikk greie på hvem som sto og ikke sto. På den tiden symboliserte russetiden overgangen fra gymnaset til videre studier eller arbeidsliv. Nå betyr ikke russetiden mer enn at vi har gått på videregående i tre år. Kanskje skal vi ut i verden, kanskje skal vi ta tredje året et par ganger til. Om ikke annet har i hvert fall russetiden blitt mer inkluderende. Du trenger ikke å stå på eksamen for å være russ. Du trenger vel egentlig ikke å gå på skolen i tre år heller. Snylteruss er vel noe de fleste kjenner til. Så har vi de litt mindre kjente begrepene som lærlingruss og hjelperuss. Da er du ikke ferdig med skolen, men føler for å feire litt allikevel. En liten ”gratulerer, nå er du halvveis” -fest.

Den nyeste oppfinnelsen er rosarussen som skal herje i gatene fra nå av. De er 5-6 år gamle, de er nettopp ferdig med barnehagen og de vet knapt nok forskjell på høyre og venstre. Nå har vi kanskje dratt konseptet litt langt?