Norges viktigste utfordringer i nordområdene

Artikkel av Ingrid Brubaker, 3SKA

Nordområdene var under den kalde krigen det mest sensitive området i verden på grunn av spenningene mellom Sovjetunionen og USA. Ettersom den konflikten er avsluttet og spenningene har avtatt, har det de siste årene blitt satt et stadig bredere fokus på de utfordringene og mulighetene som finnes i nordområdene. I talen ”Et hav av muligheter”, om regjeringens nordområdestrategi fra 2006, sier utenriksminister Jonas Gahr Støre at det å utnytte mulighetene i nordområdene vil være en av de viktigste satsingene for den norske regjeringen i nær fremtid. Ved å sette et slikt fokus på nordområdene, er det en rekke hensyn og beslutninger som må tas. Utenriksministeren gjør det klart at det for Norge er viktig både å utnytte ressursene og mulighetene som finnes i disse områdene, og samtidig ha et ansvarlig forhold til miljø og klima. Et spørsmål det da er nødvendig å stille, er om det er mulig for Norge å kombinere disse målene uten å la dem gå på bekostning av hverandre.

Nordområdene regnes som havområdene som strekker seg langs den nordlige kysten av Norge og Russland samt oppover mot Arktis, og en stor del av dette området regnes som norsk kontinentalsokkel og hav. I disse områdene er det påvist funn av mangfoldige ressurser, og det er særlig mye olje, gass og fisk. Men selv om disse områdene er rike på ressurser, er de også av flere grunner sårbare. På grunn av beliggenheten kan det oppstå konflikter mellom Norge og Russland, særlig i spørsmål om jurisdiksjon - rettigheter og ansvar når det gjelder ressursutnytting og bevaring av områdene. Selv om hvert land har jurisdiksjon over sin egen sokkel, oppstår det tvister når det gjelder havretten i disse områdene. Det er derfor det finnes en gråsone – et område mellom Norskehavet og Barentshavet, rett nord for Kirkenes. Dette er område både Norge og Russland vil ha krav på, og det kan lett oppstå spenninger mellom landene. Det skal i tillegg i følge regjeringens mål fokuseres på tett samarbeid mellom Norge og Russland når det kommer til forskning, kunnskap og miljø, slik at begge land kan utnytte disse ressursene forsvarlig og oppnå økonomisk vekst. Samtidig varsler en rapport fra EUs utenrikspolitiske ledelse en potensiell krise i forholdet mellom Norge og Russland, som også på sikt kan involvere andre aktører på verdensbasis. Denne krisen kan utspille seg når verden i takt med globalisering og konkurransemarkedet vil intensifiere kampen om tilgang på og kontroll over energiressurser. Øyvind Engen og André Nilsen skriver i artikkelen ”Ny strategi for nordområdene” at det er lite sannsynlig at Norge kan forvente noen støtte fra andre aktører på verdensmarkedet, og da spesielt ikke fra USA. Selv om USA og Norge under den kalde krigen var allierte gjennom Nato, mener Engen og Nilsen at noen amerikansk støtte til Norge på lang sikt ikke vil tjene Norges interesser, hovedsaklig med hensyn til Svalbards sokkel, der det er ressurser USA er særs interessert i. Når USA opptrer som supermakt, kan de opptre uten noen støtte fra andre parter. Norge som en liten nasjon, er i følge forfatterne av artikkelen avhengig av samarbeid med større institusjoner – som EU, for eksempel. USA har som sagt, i tillegg til flere land, for lengst fattet interesse for nordområdene, og med så mange aktører på samme sted, oppstår konflikter lett. Samtidig finnes det i henhold til havrett regler for å løse disse delelinjekonfliktene gjennom forhandlinger. Når det gjelder delelinjer i Barentshavet, har det for eksempel foregått forhandlinger mellom Norge og Russland siden midt på 70-talle.

Det antas at rundt en fjerdedel av verdens uoppdagede petroleumsressurser ligger i disse nordområdene, og for land som har tilgang til disse ressursene, ville det betydd et betydelig løft i økonomien. Med tanke på at eksperter hevder at verdens oljeressurser vil være oppbrukt innen de neste 60 årene, er disse områdene desto viktigere å ha tilgang til. Norge har med andre ord mye å hente. Et kart i studieboka til 3SK-kurset, Politikk og makt (s. 372), viser at områdene langs den nordlige norskekysten og videre nordover mot Novaja Semlja består av både store fiskebanker og store utvinningsområder for olje og gass. Norge blir ofte i verdenssamfunnet sett på som et lite land og ikke alltid innflytelsesrik aktør, men når det gjelder fiske- og petroleumseksporten spiller landet en betydelig rolle. Særlig når det gjelder petroleumen, befinner det seg i følge EUs utenrikspolitiske ledelse store ressursrike områder også under den arktiske isen lenger nord – områder visse aktører allerede kjemper om rettighetene til. I forbindelse med fisken vil Norge ha en stor handelsmessig fordel – fisk som lever og gyter i kalde havstrømninger har en viss kvalitetsmessig status, og vil være en svært eksportvennlig vare til andre steder i verden hvor ishavsfisk er etterspurt men vanskelig å få tak i. Verden har fått øynene opp for nordområdene: Alle de arktiske landene kartlegger havbunnen for å finne ut av hvilke muligheter som ligger der og for å ivareta sine juridiske krav. For å sette ting på spissen kan en si at global oppvarming og smelting av disse islagte områdene ville gitt et nytt område fullt av utnyttbar energi til verdens disposisjon. Det er også transarktisk transport en mulighet mellom Atlanterhavet og Stillehavet. Dette er noe Yohan Shanmugaratnam tar opp i sin artikkel om konfliktmulighetene i nordområdene i Klassekampen: Dersom den globale oppvarmingen fortsetter i samme tempo, vil det være et område der det vil kunne oppstå interessekonflikter mellom de arktiske landene, inkludert Norge og Russland. Samtidig kunne det argumenteres for at økonomisk utvinningssamarbeid, som for eksempel på det store Sjtokmanfeltet vest for Novaja Semlja, ville sannsynligvis dempe eventuelle konflikter. Russlands økonomi har etter den kalde krigen vært dårlig, og et samarbeid ville gitt dem tilgang på norsk petroleumsteknologi, samtidig som Norge ville fått delta i slik lønnsom utvinning.

Men som nevnt tidligere, spiller også miljø og klima en rolle i Norges planer over nordområdene. Å satse utelukkende på en politikk som fremmer Norges økonomi, ville svart på hvitt betydd at den globale oppvarmingen på noen felter faktisk hadde vært lønnsom for landet, og dette er ikke noe regjeringen ville stått for. Det blir nemlig også lagt særlig stor vekt på at Norge skal handle i forhold til klima og miljø – det var et av de mange punktene utenriksministeren la frem i sin tidligere nevnte tale. Sikkerhetspolitikk blir kort definert som politikk som skal beskytte og bevare et spesifikt land sine områder, og det betyr at Norge har et overhengende ansvar for å bevare disse nordområdene og hindre lite hensiktsmessig utnytting og overtramp. I tillegg til målet om å handle bærekraftig og med hensyn til miljøet, har regjeringen også satt et mål om at tapet av biologisk mangfold i nordområdene skal stanses innen 2010. Å bedrive ressursutnyttelse vil da kreve at en for eksempel unngår overfisking og unødvendig ødelegging av områdene. Nordområdene er en av de delene av verden som opplever de alvorligste konsekvensene i forbindelse med den globale oppvarmingen: Havet blir varmere og isen smelter, og dermed forsvinner mange dyrearters leveområder ut i havet. Flere arter som befinner seg på den såkalte ”røde listen”, listen over utrydningstruede dyrearter, holder til i nordområdene, som isbjørnen og polarmåken. Det er derfor tydelig at det er viktig for regjeringen å finne en løsning der både mål som går på økonomi og miljø blir forsvarlig nådd. Men selv om regjeringen har formulert målene i teori, ser gjennomføringen av målene i praksis ut til å være en annen sak. Et raskt søk på internett viser flere kritiske artikler, og i enkelte aviser finnes det konkrete eksempler på dette. Sverre Lodgaard, direktør ved NUPI, skrev en artikkel i Aftenposten der han både kritiserer regjeringens realisering av disse målene og fremmer forslag om videre gjennomføring. I følge Lodgaard trenger Norge en nydannelse i regjeringen – en mer samlet enhet som kan ta for seg nordområdepolitikken, for i dag blir saken behandlet over spredte departementer og budsjetter. Når Norge befinner seg i den situasjonen de gjør, med tilgang til et slikt ressursrikt område, har de også en sjanse til å gjennomføre såkalt idealpolitikk. Det er i de fleste lands interesse å fremme tanker om fred og miljøvern, og plassere seg på kartet som en nasjon med gode verdier. I dette tilfellet er det en miljøfremmende politikk som bør stå i Norges høysete. Norge har allerede satt mål som skal beskytte miljøet, og ved å vise verden at en har en god og klar miljøpolitikk, kan andre nasjoner kanskje følge Norges eksempel og ikke kun sette seg økonomiske mål. Det kan også være en mulighet til å fremme det tette miljøsamarbeidet Norge ønsker med Russland.

Selv om dette er en vanskelig problemstilling, er det dog en svært viktig en. Som i de fleste politiske saker, består også denne av fordeler, ulemper, hensyn og beslutninger som må tas. Norge har uten tvil mange ressurser å hente i nordområdene – ressurser som både vil styrke den nasjonale økonomien og rollen på verdensmarkedet. Likevel er det et sårbart område allerede er preget av den globale oppvarmingen, og miljøtiltak må settes i gang for å bevare dyreliv og uberørt natur. Å kombinere nasjonale sikkerhetsinteresser, miljø og politikk – å jobbe mot målene innen alle feltene – kan vise seg å være vanskelig i fremtiden, når det er så mange hensyn som må tas.

*

KILDER

Personer:
- R. Douglas Brubaker, Senior Research Fellow ved FNI. Research areas: Law of the Sea

Bøker:
- Kval, Mellbye og Tranøy: Politikk og makt, Cappelen, Oslo 2003

Artikler:
- Engen, Øyvind og Nilsen, André, 03.11.05: ”Ny strategi for nordområdene” i Aftenposten
- Lodgaard, Sverre, 09.05.05: “Ny norsk politikk i nordområdene” i Aftenposten
http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article1034930.ece
- Nilsen, Frode: ”Norges utfordringer i nordområdene – Det norsk/russiske fiskerisamarbeidet”, rapport fra Norsk institutt for fiskeri- og havbruksforskning AS
http://www.npolar.no/nordutvalg/Dokumenter/Nilsen1.pdf
- Rapp, Ole Magnus, 01.02.06: ”Fremtiden ligger i nordområdene” i Aftenposten
http://www.aftenposten.no/fakta/innsikt/article1212237.ece
- Shanmugaratnam, Yohan, 11.03.08: ”Spår storkonflikt i nord” i Klassekampen
- Skagestad, Odd Gunnar, 02.04: ”Nasjonale utfordringer i nordområdene – sikkerhetspolitiske aspekter: Et dynamisk perspektiv” i Norsk Militært Tidsskrift
http://www.skagestad.info/NasjonaleUtfordrNordomrNMTfeb04.pdf
- Støre, Jonas Gahr, 01.12.06: ”Et hav av muligheter”, utdrag
www.regjeringen.no/osv

Øvrige internettkilder:
- Listen over utrydningstruede dyrearter:
http://www.iucnredlist.org/