KONFLIKTLØSNING

Du føler deg: såret, sint, urettferdig behandlet, ikke tatt på alvor, utsatt for makt, snakket bak ryggen på, mobbet, osv.

Du ønsker kanskje å: overbevise andre om at du har rett, sette motparten skikkelig på plass, få med deg samarbeidspartnere/sympatisører, sabotere systemet som du ikke er enig i, osv.

Gjennom vår oppførsel påvirker vi hva andre sier til oss, og hvordan de sier det, samtidig som vi lar oss påvirke av det de sier og måten det blir sagt på. Derfor er det viktig for oss å forstå hvordan vår atferd og kommunikasjon virker på de vi snakker med.

De to viktigste "feilkilder" i enhver samtale:

1. Du blir feiloppfattet fordi du uttrykker deg feil.
2. Du uttrykker deg riktig, men blir likevel oppfattet feil.

Dette kommer av at vi hele tiden setter et "budskap" i sammenheng med den "sannheten" vi selv kjenner”. Når noen har en annen oppfatning enn den vi har, kan det hende vi tolker "budskapet" de sender ut helt forskjellig fra det som var ment.

Defor: SJEKK ALLTID UT OM DU HAR OPPFATTET RIKTIG VED Å GJENTA BUDSKAPET SOM BLIR SENDT.

For eksempel: "Jeg oppfatter at du sier at …..". På denne måten kan misforståelser og feiltolkninger unngås. Utgangspunktet er at begge forstår budskapet på samme måte. Med andre ord: begge har en felles plattform.

OPPGAVE 1 (Jobb i grupper)

1. Hver elev forteller om en vanskelig situasjon fra ungdomsskoletida, om hva som skjedde, og om problemet ble løst eller ikke. Gruppa diskuterer: Hva er det konkrete problemet? Hvordan ble det løst? Hvordan kunne det eventuelt vært løst?

________________________________________________________

________________________________________________________ 

2. Hver gruppe lager en situasjon/case som diskuteres i klassen.

________________________________________________________

________________________________________________________ 

Det vil uansett oppstå situasjoner hvor misforståelser, beskyldninger osv. fører til problemer og konflikter.

Det finnes mange måter å gå fram på for å oppnå gode resultater i en konflikt. Det første er å være oppmerksom på noen grunnleggende kommunikasjonsprinsipper for arbeidet med motsetninger mellom mennesker.

1. Bruk JEG-budskap

Ikke skjul dine egne meninger gjennom å bruke ord som noen, andre, de fleste, man, mange. (Eks. alle i klassen mener …., mange føler det slik, noen har sagt).

Vær presis og direkte: Si: jeg føler det, jeg synes, jeg mener ….

2. Beskyldninger fører ikke fram. Ta heller utgangspunkt i deg selv.

Ikke: Det er dårlig gjort av deg at du ikke betaler tilbake pengene du skylder meg.
Men: Jeg synes det er synd at jeg ikke får pengene fordi jeg trenger de til ….

3. Unngå unnskyldninger

Hvis du unnskylder deg, virker det som om du fraskriver deg ansvar, at du kommer til kort, og at du vrir deg unna. (Jeg visste ikke at …., Jeg skulle bare …., Alle de andre gjorde det ….)
Vær konkret – vær her og nå!

4. Vær her og nå.

Det betyr: Når du skal si noe, er det viktig at du snakker om det som skjer akkurat nå. Å trekke inn ting som har skjedd, eller som du tror kommer til å skje, har lite for seg. Konflikter kommer i stor grad til uttrykk i følelser og opplevelser her og nå. Og ved å kommunisere om nåtida, har vi muligheter til å knytte ansvar til handlingene og til å påvirke og forandre.

Ikke: Du sa i forrige uke at …. Alle vet at du kommer til å si det …. Noen sier det var dumt.
Men: Hva synes du er viktig …. Hvordan vil du gjøre det …. Hvem synes du kan gjøre ….

5. Bruk speiling

Gjenta med dine egne ord det du tror den andre sa, mener, føler. (Eks. "Forstår jeg det riktig når du sier at du føler at jeg overser deg ….". "Er det slik at du blir irritert hver gang jeg tar opp dette temaet i klassen?")

6. Bruk hva, hvem, når og hvordan – ikke hvorfor.

Spørsmålene som starter med hvorfor, vil ofte føre til at den du snakker til ønsker å komme med unnskyldninger.

7. Aktiv lytting

Ved å lytte godt oppfatter du bedre, og du stimulerer utsagnene ved:

OPPGAVE 2 (Jobb i grupper)

Nedenfor følger tre situasjonsbeskrivelser. Diskuter og lag rollespill på disse situasjonene. Kommer dere ingen vei? Les om konfliktløsning en gang til for å få ideer.

1. Kroppsøvingslæreren har bestemt at alle elevene skal prøves i ferdigheter som hopp, håndstående, hjul og ringøvelser før hun setter karakter. Hun ser nøye på hver enkelt, noterer og stiller bestemte krav. Elevene er opprørte. De blir nervøse av dette og mener en slik "eksamen" ikke gir riktig inntrykk. Dessuten mener de at innsatsen i timene skal telle like mye. Alle har heller ikke samme forutsetninger for slike øvelser, sier de.
    
2. Norsklæreren er kommet i konflikt med klasse 1B. Elevene er aldri godt nok forberedt i hans fag og slurver med innlevering av skriftlig. Han gjør sitt beste og blir sur og bitter når klassen ikke gjør sitt.
    

   Klasse 1B er slett ikke så ille, men strever nesten livet av seg for å oppfylle kravene til naturfaglæreren. Han lesser på dem med lekser, prøver og innleveringer og er veldig streng. Over halvparten av leksetiden går med til det ene faget – enda mer før prøver. Elevene oppfatter norsklæreren som "snillere". Han har ikke vært sint og streng før nå.

3. I klasse 1A er det en gruppe elever som liker å ha litt liv og røre omkring seg. De finner på streker i timene, vikler seg stadig inn i diskusjoner med lærerne og er ikke fri for å erte de andre litt. I all uskyldighet mener de selv. Ingen god time uten litt latter! En annen gruppe i samme klasse er både irritert og lei seg over dette. Undervisningen blir stadig forstyrret, og lærerne må bruke mest tid på de som dominerer.
    

   I alle diskusjoner blir "de skikkelige" pratet i senk, og de føler ofte at de blir gjort til latter når de sier noe i timene. De blir beskyldt for å være "hengehuer" og "smiskere" eller "gledesdrepere", men mener selv at de ikke er noen av delene. Ingen lærer har hittil grepet inn.