LÆREPLANENE

Læreplanene er styringsdokumenter som sier noe om hva du skal lære, eller rettere sagt om målene du skal jobbe mot, dvs. at de er målstyrte. Vi har to typer læreplaner som alle er forpliktet til å arbeide etter.

1. Læreplanen – generell del

Denne er ikke knyttet til noe spesielt fag. Den gjelder for alle fag, og den beskriver hvilke egenskaper skolen har plikt til å hjelpe deg med å utvikle. I tillegg gir den klare signaler om hvilken "kunnskapsbase" elevene skal ha.

Planen tar utgangspunkt i lover og formålsparagrafer. Og i innledningen står det:

Opplæringens mål er å ruste barn, unge og voksne til å møte livets oppgaver og mestre utfordringer sammen med andre. Den skal gi hver elev kyndighet til å ta hånd om seg selv og sitt liv, og samtidig overskudd og vilje til å stå andre bi.!

Denne læreplanen formidler et utvidet kunnskapsbegrep:

OPPGAVER

1. Grupper på 3 el. 4.

Lag konkrete eksempler for å belyse hva som menes med de forskjellige mennesketypene. (Eks. – det miljøbevisste menneske: sorterer søppel, papir til resirkulering, flasker i glasskontainere, bruker blyfri bensin, kjøper matvarer merket med svanen osv.).

________________________________________________________

________________________________________________________

________________________________________________________

2. Diskuter momenter fra oppgave 1 i klassen.

Den generelle læreplanen legger altså vekt på at du som et integrert menneske skal inneha handlingskompetanse. Dette kan belyses med skissen nedenfor:

Å arbeide mot målet om "det integrerte mennesket" stiller store krav både til skolen og til deg. Det betyr at læringsarbeidet må legges opp slik at du kan arbeide mot blant annet disse målene som konkretiserer noen av de viktigste elementene i "det integrerte mennesket":

OPPGAVE (Jobb i grupper)  

Klassen deler seg i 5 grupper. Hver gruppe tar for seg hver sin "kompetanse" (for eksempel Sosial kompetanse). Beskriv og kom med eksempler på hva det betyr å ha denne kompetansen. Hva gjør du konkret når du har en slik kompetanse, og hvorfor er den viktig? (For eksempel Metodekompetanse – struktur: Har med ordbok i engelsktimene, noterer alt jeg trenger i lekseboka, ryddige notater osv.).

________________________________________________________

________________________________________________________

________________________________________________________

2. Læreplanene i fagene.

For hvert fag er det laget en egen læreplan. Den er laget av personer som er "spesialister" i faget, men samtidig har hatt en del retningslinjer å holde seg til. Det er viktig å være klar over at læreplanene i fagene henger sammen med den generelle delen av læreplanen. Alle læreplanene i fagene er laget etter samme "mønster", dvs. de er likt oppbygd.

I læreplanene for fagene er det beskrevet hva du skal ha lært når du er ferdig med faget. Dette er delt opp i mål og hovedmomenter.

Eksempel:
Læreplanen i norsk:

Læreplanmål 6:

"Elevene skal utvikle gode arbeidsmåter i faget og kunne overføre denne kunnskapen også til arbeidet med andre fag."

Hovedmomenter:

"Elevene skal

OPPGAVE (Jobb i grupper)

1. List opp 3-4 læreplanmål og hovedmomenter, for eksempel fra læreplanen i norsk (eller et annet fag), og kom med konkrete eksempler på hva som kan gjøres for å nå målene.

Eksempel:           "Elevene skal kunne beherske …". Hva konkret menes med det?

"Elevene skal kunne beskrive …". Hva menes med å kunne beskrive?

"Elevene skal utvikle gode arbeidsmåter …". Hva gjør du konkret når du prøver å utvikle gode arbeidsmåter?

________________________________________________________

________________________________________________________

________________________________________________________

2. Diskuter gruppesvarene i klassen.

Det står ikke hvordan du skal nå målene. Det er for eksempel ikke en bestemt bok du skal ha vært "igjennom" for å nå målet. Læreren og elevene står fritt til å velge å innføre både arbeidsformer, innhold og vurderingsformer for å nå de fastsatte målene.  

I arbeidet med å nå mål og hovedmomenter, må det legges planer. Man behøver ikke å følge de oppsatte målene systematisk. Det går an å trekke ut deler/hovedmomenter. Kanskje er det ting man finner ut hører naturlig sammen, for eksempel 2b, 4a, 5f i en av læreplanene i faget. Så planlegges innlæringen av emner/tema over en periode. Dette kalles læringsmål.

Læreren har plikt til å påse at alle målene blir nådd, men du har også et ansvar. Du kan bidra til/være med på å bestemme hvordan de enkelte målene blir nådd ved for eksempel å være med på å planlegge hva som skal gjøres i en periode, hvilke fag som skal med i et prosjektarbeid, når det skal være prøver osv. Det kan være vanskelig å se hva de forskjellige temaene innebærer. Men med den erfaring du og dine medelever har fra forskjellige skoler med lærere, miljø osv., kan det hende dere sammen kan finne nye og spennende måter å gripe fatt i enkelte temaer på for å kunne nå målene.

Læringsmålene beskriver altså hva du skal lære innenfor en avgrenset periode. Dette er altså noe som utarbeides av læreren og elevene med utgangspunkt i hovedmomentene i fagene.

Sammenheng mellom læreplanmål, hovedmomenter, læringsmål og arbeidsplaner.

La oss fortsette med eksempler fra læreplanen i norsk (mål 6) for å illustrere hva som er læreplanmål, hovedmomenter og hva som blir til læringsmål. Læringsmål kommer i fortsettelsen av hovedmomentene. Det er viktig å se sammenhenger!

OPPGAVE (Jobb i grupper)

Velg et læreplanmål i et fag. Lag en tabell som vist over. Beskriv målet, et hovedmoment og lag forslag til et læringsmål som skal være konkret. Angi tid for når målet skal være nådd.

Arbeidsplaner.

Du har nå lært litt om læreplaner, læreplanmål, hovedmomenter og læringsmål. Læreplanene er målstyrte, dvs. at det er satt opp mål som det skal jobbes imot. Du har sett eksempel på at du i samhandling med læreren kan være med på å bestemme når målene skal nås, og hvilke temaer det skal arbeides med. Når du og de andre elevene i klassen samarbeider med læreren om å lage læreplanmål, er det lurt først å begrense arbeidet til en periode. Denne perioden kan være av kortere eller lengre varighet, for eksempel 1 uke, 3 uker, 2 måneder, et halvt år osv.

Det står imidlertid ikke skrevet i noen av disse planene hvordan målene skal nås. Det er i hovedsak skolens og lærerens ansvar. Men du har store muligheter til å være med på å bestemme dette sammen med læreren i faget og de andre i klassen. Det er antakelig dette arbeidet du har størst mulighet til å være med å påvirke. Her har du erfaring fra ungdomsskolen og vet hvilke arbeidsmetoder du lærer mest av, og hvordan du best kan huske det du lærer.

Arbeidet med å finne stoff, bestemme arbeidsmåter og sette alt i system munner ut i en arbeidsplan (periodeplan og undervisningsplan er andre ord for arbeidsplan).

Rekkefølgen på oppgavene mht. hva som skal gjøres i forbindelse med klassens arbeidsplan blir altså:

1. Se på læreplanmålene i læreplanene
2. Se på hovedmomentene
3. Bestem hvilke deler i hovedmomentene som skal være med og hvor lang læringsperioden skal være.
4. Lag arbeidsplaner med beskrivelse av arbeidsmåter og stoff/kilde som skal benyttes, og hvordan vurderingen av arbeidet skal være.

Klassens arbeidsplaner har flere hensikter.

 Det er mange måter å lage slike planer på. Her følger et eksempel på hvordan det praktisk går an å gjøre det.

Eksempel på en arbeidsplan: