LÆRINGSMILJØ

HVA PÅVIRKER LÆRINGSPROSESSEN?

Elevmedvirkning i opplæringen
Kartlegging av læringsmiljøet
Skjema for vurdering av arbeidsmåtene

Tanker og bevissthet om motivasjon og interesser er meget viktig å ha som utgangspunkt for å utvikle et godt læringsmiljø. Dine samarbeidspartnere er viktige for deg i læringsprosessen. I tillegg må du ha kunnskap om/innrette deg etter en del "rammebetingelser" (alt som påvirker læringsprosessen) som gjelder i den videregående skolen. Slike rammebetingelser er for eksempel formålsparagrafen som bestemmes av Utdannings- og forskningsdepartementet (UFD).

OPPGAVER (Jobb i grupper)

  1. Sett opp hvem som bestemmer de andre rammebetingelsene du finner i listen nedenfor
     

RAMMEBETINGELSER

BESTEMMES AV

Formålsparagrafen

 

Lov om videregående opplæring

 

Reglementet ved skolen

 

"Kjøreregler" i klassen (oppførsel osv.)

 

Ringetider (start – stopp for læringsprosesser)

 

Fag (antall, sammensetninger, dobbelttimer, rekkefølge osv.)

 

Læreplaner

 

Arbeidsplaner

 

Prøver

 

Karakterer

 

Bygninger, rom

 

  1. (Diskuter i klassen)

Lag en oppsummering på tavla og finn ut hvem som har innvirkning på rammebetingelsene som er nevnt ovenfor.

Du: ________________________________________________________

Medelev: ___________________________________________________

      Klassen: ___________________________________________________

      Klassestyrer: ________________________________________________

      Lærerne: ___________________________________________________

ELEVMEDVIRKNING I OPPLÆRINGEN

Som du allerede har erfart, påvirker mange forhold læringsprosessen din. Du må imidlertid være klar over at undervisning og læring ikke er det samme. Læreren (og skolen) legger forholdene til rette for læring og gir instruksjon, undervisning og veiledning.  HVORDAN SKJER LÆRING??Det er likevel ingen garanti for at læring skjer. Læring er noe som skjer i og med deg, og det er et ansvar du selv må ta. Ingen andre kan gjøre det for deg! Vær derfor oppmerksom på følgende:

 Ansvar for egen læring er for eksempel ikke:

  • at du ikke gjør lekser du blir pålagt

  • at du ikke samarbeider

  • at du kommer for seint til timer

  • at du tar deg fri for å gjøre andre ting

  • at du ikke følger planer mot fastlagte mål

Dette er snarere tegn på ansvarsløshet!

Vi kan sette opp en modell for læringsprosessen du skal gjennom: din aktive medvirkning er nødvendig i alle faser: alt henger i sammen:

a.           

Først må målene fastsettes, slik at alle er enige i hva man jobber mot.      

b.

Deretter må det legges planer for hvordan man best kan nå målene, bl.a. ved drøfting av arbeidsmåter og vurderingsformer.

c.

Arbeidet for å nå et mål for eksempel i en periode gjennomføres ved å følge de vedtatte planene.

d.

Ved periodens slutt er det viktig å vurdere om målene er nådd.

e.

Hva var det som gjorde at jeg/vi nådde/ikke nådde målene? Gikk det greit. Hvis ja, er grunnlaget for nye målsettinger og ny planlegging enkelt. Hvis nei, må det endringer og justeringer til. Hva kan endres til det bedre i forhold til å få maksimalt ut av læringsprosessen?

OPPGAVE (Jobb aleine)

3.  a.       Hvordan kan du være en aktiv deltaker dette skoleåret? Gi konkrete eksempler:

______________________________________________________

______________________________________________________

  1. Hvordan vil du at klassen som helhet skal være? Gi konkrete eksempler:

______________________________________________________

______________________________________________________

  1. Hva kreves av deg som elev, gruppen og læreren for at du/dere skal kunne lykkes med å være med i:
  • Planlegging

  • Fastsetting av mål

  •  Drøfting av arbeidsmåter og vurderingsmåter

  • Gjennomføring av planer

  • Vurdering av om målene er nådd

  • Planlegging av endringer og justeringer

_____________________________________________________

_____________________________________________________

_____________________________________________________

  d.       Diskuter a, b, og c i klassen.

KARTLEGGING AV LÆRINGSMILJØET

Det er viktig å reflektere over hvordan læringsmiljøet egentlig er en gang i blant. Ofte blir det pratet om at noe er bra eller dårlig uten at det er noe særlig hold i påstandene. På denne og neste sider følger noen spørsmål som kan brukes til å kartlegge læringsmiljøet. Undersøkelsen kan gjennomføres når som helst i læringsprosessen, men helst kanskje etter at noen tid er gått. En slik undersøkelse vil kunne gi deg og klassen/gruppen svar på om det er behov for endringer på enkelte punkter.

OPPGAVE

Svar først individuelt på hovedområdene a, b, og d. Deretter kan det være nyttig å ha en oppsummering i gruppen/klassen samt en debatt. (Gruppen/lærer regner ut gjennomsnitt på hver oppgave). Sett kryss/ring inn ett alternativ.

 Kryss av: _____Gutt _____ Jente

a. Generell trivsel: hvordan trives du på skolen? Hvis du svarer dårlig/meget dårlig (6/7), hva er du mest misfornøyd med?

Meget godt

 

Meget dårlig

1

2

3

4

5

6

7

 

 

 

 

 

 

 

_____________________________________________________________

b. Det fysiske miljøet:

1.             Hvordan vil du beskrive skolens bygninger? (Sett utenfra/innenfra). Hvis du synes bygningene er lite trivelige (6/7); hva er det du ikke liker?

Meget godt

 

Meget dårlig

1

2

3

4

5

6

7

 

 

 

 

 

 

 

  _____________________________________________________________

2.             Hvordan vil du beskrive skolens område/uteareal? Dersom du synes utearealet er lite trivelig/utrivelig (6/7): hva er det du ikke liker?

Meget godt

 

Meget dårlig

1

2

3

4

5

6

7

 

 

 

 

 

 

 

  _____________________________________________________________

c. Det organisatoriske miljøet:

1.             Hvordan opplever du reglementet ved skolen? Nevn det du er misfornøyd med (hvis det er noe):

Altfor strengt

 

Altfor slapt

1

2

3

4

5

6

7

 

 

 

 

 

 

 

  _____________________________________________________________

2.            Jeg opplever at reglementet blir fulgt av elevene:

Svær ofte

 

Aldri

1

2

3

4

5

6

7

 

 

 

 

 

 

 

3.             Jeg føler at lærerne, administrasjonen og medelevene reagerer overfor elevene som bryter reglementet:

Svært ofte

 

Aldri

1

2

3

4

5

6

7

 

 

 

 

 

 

 

d. Pedagogisk miljø

1.             Har du kjennskap til innholdet i de læreplanene som gjelder i dine fag?

               I alle fag ___ I noen fag ___ Ingen ___

2.             Elevene har rett til å delta i planleggingen av undervisningen. Ønsker du å benytte deg av denne retten?

               Ja ___ Nei ___ Vet ikke ___

3.             I hvilken grad gir læreren deg mulighet til å delta i planleggingen av undervisningen?

I stor grad

 

Aldri

1

2

3

4

5

6

7

 

 

 

 

 

 

 

 

SKJEMA FOR VURDERING AV ARBEIDSMÅTENE I PERIODEPLANER I ENKELTFAG.

 OPPGAVE (Jobb aleine)

Nedenfor er det listet opp noen aktiviteter som kan brukes i teoritimene. Velg et teorifag:

  1. Bruk skjemaet til å vurdere arbeidsmetodene i dette faget innenfor en gitt arbeidsperiode (for eksempel 2 måneder). Kryss av for hvor ofte du mener lærerne bruker de ulike aktivitetene.
  2. Hvilke metoder i dette faget innenfor perioden ville du brukt mer av? Begrunn svaret.
  3. Hvilke metoder i dette faget innenfor perioden ville du brukt mindre av? Begrunn svaret.
  4. Svarene i spørsmålene a, b og c oppsummeres sammen med faglærer.

 

AKTIVITET

SVÆRT OFTE

OFTE

AV OG TIL

SJELDEN

ALDRI

Forelesning– læreren snakker

 

 

 

 

 

Samtale lærer – elev

 

 

 

 

 

Selvstudier

 

 

 

 

 

Gruppearbeid

 

 

 

 

 

Samarbeidslæring

 

 

 

 

 

Temaopplegg

 

 

 

 

 

Diskusjon

 

 

 

 

 

Leksehøring

 

 

 

 

 

Prosjektarbeid

 

 

 

 

 

  OPPGAVE (Jobb aleine. Oppgaven diskuteres etterpå i gruppen/klassen)

I valgfagstimen opplever Kari at det er mye bedre miljø for å lære enn i den klassen hvor hun har fellestimene.

Hva er det som gjør at læringsmiljøet er så forskjellig fra gruppe til gruppe, eller klasse til klasse?

Skriv ned alt du kommer over av stikkord som du mener bedrer læringsmiljøet eller gjør det dårligere.