Opplevelse av positiv gjensidig avhengighet.

Individuelt ansvar (gruppen som helhet og den enkelte).

Direkte samspill, ansikt til ansikt, mellom elevene.

Elevene bruker sosiale ferdigheter eller gruppeferdigheter.

Er lærere for hverandre.

Prosessvurdering. Medlemmene drøfter hvorvidt de nådde målene som var satt opp for arbeidet, og hvorvidt de var i stand til å opprettholde gode samarbeidsforhold i arbeidsteamet. Medlemmene må være i stand til å beskrive konkret hva det var som bidro til at teamarbeidet fungerte godt eller ikke gikk som planlagt, og de må kunne ta avgjørelser med hensyn til hva hver enkelt kan bidra med for å få teamet til å fungere bedre.

Det økede støynivået fører ofte til avsporing.

Mangel på ferdigheter i samarbeid (mangler sosiale ferdigheter) skaper av og til situasjoner der oppfatninger står i motsetning til hverandre.

Muligheten for at aggressive elever gjerne tar over hele arbeidet.

Muligheten for at flinke elever dominerer.

Sosial unnaluring – gjemmer deg i mengden.

Gratispassasjer – får noe for ingenting.

Noen opplever situasjonen som urettferdig.

Mangel på tilstrekkelig heterogenitet (en rett blanding av oppgaveorientert og prosessorientert atferd for å få jobben gjort – heterogenitet sikrer laget et godt utvalg av ressurser når oppgaven skal gjøres).

Muligheten for at teamet som helhet bruker for lang tid til å fullføre oppgaven.

Arbeidsteam: team på fire er ideelt. De er små nok for aktiv deltakelse for alle medlemmer, og lar seg dele opp for lik deltakelse ved pararbeid. Variert sammensatte team, etter kjønn, evner/ferdigheter, etnisitet, formes av læreren (kanskje hjelper elevene til?) og varer over lengre tid. Av og til kan gruppene brytes opp i enhetlige og tilfeldige grupper. Dette tillater variasjon, skaper interesse og øker læringseffekten. I mer IT-pregede miljøer viser erfaring at sammensetninger ned mot 2-3 elever likevel kan være hensiktsmessig.

Vilje: for at samarbeidslæringen skal lykkes, må du ha viljen til å samarbeide. Bevisst team- og klasseoppbygging utvikler denne viljen. Oppgaver som fremmer samarbeid og gjensidig samspill så vel som systematisk oppbygging av team- og klassetilhørighet vil forsterke denne viljen. En felles karakter for teamet bør unngås. Erfaring viser at den lett virker urettferdig og kan ødelegge motivasjonen.
Organisering i teamet: det finnes en rekke teknikker til bruk for at samarbeidet skal fungere godt i klasserommet. Dette er teknikker læreren og elevene i samspill bør beherske. Forskjellige roller kan tildeles hvert enkelt medlem. Forslag til slike roller kan være en som skriver, en som oppsummerer, en som kontrollerer, en som passer tiden, en som leser, en som har overoppsynet med materiellet, en som holder motivasjonen oppe eller er observatør. Kanskje kan en være "speider" eller "spion" og snappe opp ideer når flere lag jobber med lik målsetting? Den konkrete samarbeidsøkten indikerer hvilke roller som er aktuelle.

Ferdigheter: for at elevene skal arbeide effektivt sammen trenger de en rekke sosiale ferdigheter som å kunne lytte, løse konflikter, dele kunnskap med andre og selv fungere i en lærerrolle (oppdragerrolle).

Grunnprinsipper: det er fire grunnleggende prinsipper for læring gjennom samarbeid: Gjensidig avhengighet (Er utbytte for en også utbytte for en annen? Er hjelp nødvendig?), Individuelt ansvar (Er individuell framføring nødvendig?),

1.

Bryt-opp-klassen. Teamene står i sirkler rundt om i rommet, klumper seg sammen for å svare på et spørsmål fra læreren, står skulder ved skulder når de har svarene, roterer til det neste teamet når deres nummer blir lest opp for å dele svaret med denne og slutter seg til teamet for neste spørsmål.

2.

Dikt for 2 Stemmer. Partnere skifter om å lese "A" og "B" linjer i et dikt og leser "AB" linjer sammen unisont. Alternativt kan de gjøre det samme ved å synge de samme linjene etter samme mønster.

3.

Det runde bord. Dette er en enkel samarbeidslæringsstruktur som kan brukes til alle emner i alle fag. Den brukes oftest i begynnelsen av timen for å sørge for en samling av teamet rundt et innhold. Problemet: læreren stiller et spørsmål med mange mulige svar, slik som: Nevn alle de sportsgrenene du kan, alle mulige sammensetning av to tall som samlet blir 11, alle innretninger hjemme som ikke fantes for femti år siden, årsaker til krig. Elevene lager en liste på et stykke papir. Hver elev skriver ett svar og lever papirstykket til personen som sitter til venstre. Papirstykket går dermed bokstavelig rundt bordet og derfor også navnet "Det runde bord". Alternativt fyller elevene ut sitt eget hjørne på et stort ark, og hver enkelt legger fram sine punkter etter tur rundt bordet. Deretter diskuterer laget seg fram til felles punkter som skrives i en firkant midt på arket.

4.

"Enighetssirkler". Elevene står i en stor sirkel. De går mot midten i den grad de er enige i en påstand satt fram av en elev eller lærer.

5.

Finne en som. Elevene sirkulerer og finner andre som kan bidra til å løse oppgaver på sitt eget arbeidsark.

6.

Finn maken til min. Mottakere arrangerer objekter for å tilpasse dem til senderne. Disse er gjemt bak en barriere. Mottakeren kan for eksempel også tegne eller bygge det senderen beskriver

7.

Finn skrønen. Teamkamerater forsøker å avgjøre hvilken av tre påstander som er falsk. Riktig/galt: Teamkamerater forsøker å avgjøre om en påstand er sann eller gal.

8.

Flere-hoder-sammen (nummererte hoder). Elevene flokker seg sammen for å forsikre seg om at alle kan svare, et nummer leses opp etter at viseren har snurret rundt på en spinner (se idéspinner), og eleven med det nummeret svarer (her kan for eksempel læreren ha tildelt elevene faste nummer (1-4) på forhånd). Under pararbeid kan elevene høre hverandre slik at begge kan svare. Når da "A" eller "B" ropes opp, kan eleven med den bokstaven svare. Elever i flere-hoder-sammen-laget kan også besøke andre team for å dele svarene med dem.

9.

Hjørne. Elevene velger et hjørne, skriver ned nummeret, går dit og samhandler med andre med samme hjørnevalg. Valget kan dreie seg om favorittårstid, framtidig yrke eller kanskje skotypen en ønsker å være. For eksempel går alle med tennissko til et hjørne og begrunner valget overfor en partner i samme hjørne. Læreren kan seinere organisere samhandling med andre hjørner og andre valg i klasserommet.

10.

Idéspinner. Spinnere er enkle å lage av for eksempel et lysark. En stikker et hull i den og setter inn en viser som kan snurre rundt i en sirkel. På den måten kan viseren lett vise et tilfeldig tall eller spørsmål. Viseren kan stoppe ved oppfordringer som: "del en idé", "spør en venn", for å oppsummere, evaluere, forklare eller forutsi noe. En kan også la spinneren bestemme hvem som skal legge fram teamets arbeid i åpen klasse (se flere-hoder-sammen).

11.

Innside-/utsidesirkel. Elevene deles opp og stilles opp i to sirkler med samme midtpunkt. Elevene roterer og blir stående overfor partnere for å svare på lærerens spørsmål eller partnerens.

12.

Lagene står-og-deler. Alle teamene står opp. Teamene deler ideer og registrerer ideer fra andre team. Teamene setter seg ned når alle ideer er utvekslet og fortsetter å registrere inntil alle team sitter.

13.

Teamintervju. Elevene blir intervjuet, hver etter tur, av sine teamkamerater. I et team på fire kan det foregå etter mønsteret (3 ganger for hver): 1+2 og 3+4, 1+3 og 2+4 og til slutt 1+4 og 2+3. Det kan være en god måte til å oppdatere og ansvarliggjøre hver enkelt på hele teamets samlede arbeid.

14.

Teammelodi. Teamet finner ord og uttrykk som knytter seg til innholdet det jobber med. Det finner deretter en rytmisk melodi ledsaget av (etter hva som er mulig!) knipsing, tramping, lett banking og klapping.

15.

Team? par? aleine. Elevene løser problemene først som team, deretter som par og til sist individuelt.

16.

Teamuttalelse. Elevene tenker, diskuterer i par, skriver individuelle påstander/ ytringer, teamet diskuterer disse for så å samarbeide om en felles uttalelse. Den skal kunne fastholdes med større tyngde enn de individuelle ytringene.

17.

Likt-ulikt. Elevene forsøker å oppdage hva som er likt og ulikt i to bilder, men ingen får lov til å se på bildet til den andre.

18.

Lyrikktimer. Elevene skriver og/eller synger sanger bygd på pensum, med fordel etter kjente melodier.

19.

Miks? frys? gruppe. Elevene skynder seg for å danne grupper av en spesiell størrelse og forsøker å unngå å havne i "ingenmannsland".

20.

Miks? finn maken. Elevene sirkulerer og finner partnere med tilsvarende kort. De kan også kaste snøballer (sammenbrettede papirlapper) over et innbilt volleyballnett, stoppe, snappe opp en snøball og finne den personen som har den tilsvarende "snøballen".

21.

Miks-par-diskusjon. Elevene danner par for å diskutere spørsmål stilt av læreren.

22.

Omformulerings-pass. Elevene kan dele sine egne ideer bare om de kan nøyaktig omformulere den personen som snakket før dem.

23.

Oppstillinger. Elevene deler seg opp etter kjennetegn, antakelser, verdier eller tildelte effekter/punkter/oppgaver. Et gitt verdiutsagn kan for eksempel medføre at elevene deler seg i to grupper ved å uttrykke enighet/uenighet. De kan også splittes opp og samhandle med en med et annet synspunkt, kjennetegn eller antakelse.

24.

Ord-vev. Elevene skriver emnet midt på arket og anvender prinsippene fra Det runde bord. Hver elev kan bruke en penn eller markør med ulik farge for å markere individuelt ansvar og for å sikre lik deltakelse. Elevene tegner og merker bildet i midten, har idémyldring, tegner og lager merkelapper for hovedideene som stråler ut fra det sentrale ordet eller bildet. Til slutt tilføyes detaljer ved hjelp av farger, bilder, forgreininger og nøkkelord. Og vips så har vi også et hukommelseskart!

25.

Par sammenlikner. Par utvikler ideer eller finner svar og sammenlikner disse med et annet par og undersøker deretter om de i samarbeid kan komme fram til tilleggsvar ingen av parene aleine hadde på forhånd.

26.

Par-sjekk. Elevene jobber først i par med hvert sitt problem og blir instruert og får ros av partneren; deretter sjekker de og feirer etter hvert andre problem.

27.

Partnere. Par forbereder en presentasjon og legger den deretter fram for det andre paret i teamet.

28.

Puslespill – problemløsning. Hvert medlem har en del av svaret eller et kort som viser deler av svaret. Samarbeidspartnerne må sette sammen opplysningene de har for å kunne løse problemet.

29.

Roterende idéutveksling. Teamene diskuterer tema eller emner; skriver ned tankene sine på et ark; roterer til neste ark for å diskutere og legge fram tankene sine. Roterende feedback: først diskuterer teamene, deretter gir de respons på et annet teams produkt, og roterer så videre til neste team for å gjøre det samme.

30.

Sende-et-problem. Teamkamerater lager problemstillinger som blir sendt rundt i klassen slik at andre team kan finne svar på dem. Her kan en tenke seg at et team for eksempel går inn i forhandlinger med et annet team som får i oppgave å løse problemet.

31.

Spørsmålspinner. Elevene stilles spørsmål ved hjelp av en spinner. En slik er enkel å lage og enkel i bruk. Se idéspinner.

32.

Streifer. Læreren roper opp et nummer. Elever med det nummeret "streifer" rundt i rommet for å slutte seg til et annet team, ofte for å dele. Dette kan varieres ved at to streifer til et annet team, ofte for å dele og lytte. Tre kan også streife til et annet team, ofte for å lytte til den som ble sittende igjen for å forklare et prosjekt teamet har.

33.

Telefon. En elev forlater rommet. Læreren underviser de gjenværende elevene. Eleven kommer tilbake og blir undervist av teamkameratene, og går seinere gjennom en prøve.

34.

Tenk? par? del. Elevene tenker på sin respons på et spørsmål, diskuterer svaret parvis og deler deretter sine egne eller partnerens svar med klassen. Alternativt formidler de svaret innen teamet.

35.

Tidsbegrenset pardeling. Elevene deler med en partner innenfor en bestemt tidsintervall og deretter deler partneren med de andre i teamet innenfor et tilsvarende tidsintervall.

36.

Vise kortene. Teamkameratene skriver ned hvert sitt svar, deretter går de en runde ved at de viser svarene sine for hverandre. Teamkameratene forvisser seg om at svarene er riktige.

37.

Vismannen deler. Læreren oppgir en del tanker/ideer og hver elev skal innlede med de ideene de kan forklare. Deretter intervjuer elevene etter tur "vismennene" – de som kan forklare en idé de ikke forstår.