STUDIEPLANLEGGING

Hvor mye av dagen bruker du på aktivt og konsentrert læringsarbeid?

·        På skolen ________________

·        Hjemme _________________

1.    Bruk flest mulig sanser.

Du lærer mer dess flere sanser du tar i bruk, for eksempel syn, hørsel, smak og følelse. Du kan  sikkert huske tilbake på ting du har opplevd og lært, og kombinere det med musikk som ble spilt, farger, lukt, følelser osv. Det er lurt å forsøke å trene seg opp til å lage levende bilder, en slags egen "film" inne i hodet. Når du seinere skal framkalle det du har lært, har du nøkler til rådighet.
 

2.    Vær aktiv i timene.

• Møt forberedt til timene.

• Pass på at du har med deg det som trengs.

• Ha bøkene klare når timen begynner

• Svar på spørsmål.

• Still spørsmål når det er noe du ikke forstår.

• Delta aktivt i diskusjoner.

• Vær en positiv samarbeidspartner i grupper.

• Skriv ned aktiviteter som skal gjøres hjemme.

3.    Skriv notater.

Når læreren underviser ved hjelp av notater på tavla eller transparenter, er det lurt å skrive det ned. Spør læreren om det er viktig å skrive alt. Ofte er det lurt å skrive ned stikkord – og i tillegg forsøke å skrive noe av det læreren sier. Det er ikke sikkert det beste er å skrive mest mulig! Husk at notatene er dine! Du lager dem for at du selv skal få hjelp i læringsarbeidet. Derfor er det et hovedpoeng at du selv får nytte av det du skriver.
 

Hvorfor notere?

Tips: Strek under i læreboka. Bruk gjerne marker-ingstusjer med forskjellige farger. Bruk en farge på overskrifter, og en annen på "viktige ting" i teksten. Bruk en tredje farge på "ekstremt viktige ting".

·         

• Bruk penn eller blyant og skriv kommentarer og henvisninger i margen.
• Noter hovedpunkter på et ekstra ark.
• Lag sammendrag av hvert kapittel på et eget ark.

• Sett sidenummer på arkene.

• Sett arkene inn i ringpermen i riktig rekkefølge (hvert fag for seg).
• Rydd i permen av og til og kast det du ikke har bruk for.

4.    Tenk når du leser.

Du har kanskje opplevd at du har lest en eller flere sider uten å vite hva som står der. Da har øynene dine vært i teksten i boka, mens hodet har vært et annet sted. For at lesning skal fungere som læring, må øynene og hodet være på samme sted. Ved å bruke hodet når du leser, blir det mer interessant, og du kan lære mye mer.

Dessuten:

• Finn ut hva som er viktig med det emnet du holder på med.
• Finn ut om det er en sammenheng i stoffet.
• Finn ut om det er noe du bør lære ekstra godt.
• Finn ut om du kan knytte emner fra et fag til et annet.
• Finn konkrete eksempler for å belyse stoffet.
• Finn ut hvordan du kan få bruk for kunnskapene.

Du vil aldri kunne gape over alt. Ikke alt fagstoff er like viktig. Konsentrer innsatsen om det viktigste. Sats spesielt på oversikt og forståelse, samtidig som du også går i dybden til at det er hold i kunnskapene dine. Det er viktig å redegjøre for sentrale problemstillinger og tenkemåter i faget og ikke minst kunne begrunne dine meninger og påstander. Har du noe ledig tid, så bruk den alltid på det du får mest igjen for. Du vil også oppdage at det som er sentralt innenfor et fagområde, normalt også er det i eksamenssammenheng.
 

5.    Leseteknikker

Alle som har sett Supermann lese har sett fordelene ved hurtiglesning, og alle drømmer vi vel om å ha fotografisk hukommelse der et blikk på hver side er nok. Vi vanlig dødelige får nøye oss med å trene opp lesehastigheten til et nivå som gjør hverdagen enklere.

Det er et viktig forhold mellom lesehastighet og leseforståelse. Leser du for hurtig, forstår du ikke innholdet. Leser du for sakte, begynner hjernen å miste konsentrasjonen og du oppdager at du sitter og tenker på andre ting. Hjernen din kjeder seg rett og slett – den har egentlig en utrolig kapasitet bare du vet hvordan du kan bruke den på riktig måte.

Det som kjennetegner en god leser, er at han kan avpasse lesehastigheten etter det stoffet han leser og formålet med lesningen, f.eks. skumlesning, hurtiglesning, normallesning og grundig studielesning. Stikker du et lite hull i en avisside og titter igjennom dette fra baksiden av avisen, mens en annen leser, vil du få et godt inntrykk av hvor mange repetisjoner vedkommende har når han leser. Jo flere tilbakeblikk, jo mer mister han og må hente inn igjen. Det er nemlig slik at øyet må stå stille (fiksere eller ta et bilde av teksten) for at vi skal kunne oppfatte det vi leser. Vi kan ikke oppfatte noe mens øyet er i bevegelse (Mulig øvelse i klassen?).

Lesehastigheten kan imidlertid økes betraktelig hos de fleste. Dermed vil du kunne spare mye tid. For å sjekke lesehastigheten din, kan du få noen til å ta tiden (5 minutter). Tell antall ord på linjen og gang med antall leste linjer. Del tallet på 5 hvis du leste i 5 minutter.

(Antall ord delt på min = lesehastighet).

Slik kan du øke lesehastigheten:

Forflytting av øyet skal kun skje ca. to ganger pr. linje. Dvs. du skal fiksere blikket tre-fire ord inne på linja første gang, og tre-fire ord fra slutten av linja andre gang. Dermed blir lesningen mindre oppstykket. Det kan i begynnelsen lønne seg å dra pekefingeren bortover linjene for å tvinge seg til å lese etter pekefingerens hastighet. Tempoet øker, og tilbakeblikk blir ikke mulig.
 

OPPGAVE 6 (Jobb aleine: Øvelse i skumlesning)

Vær oppmerksom på at det finnes mange leseteknikker. Læreren din kan hjelpe deg videre slik at du blir en bedre leser. Gode leseteknikker vil du alltid få god bruk for. Stikkord er altså: skumlesning, søkelesning, hurtiglesning, normallesning og dybdelesning. Det siste er nødvendig når du skal sette deg spesielt godt inn i et emne. Vanligvis har du bruk for flere teknikker når du skal sette deg inn i nytt stoff. Husk at du kan øve opp leseevnen din, både hvor raskt du kan oppfatte, hvor mye du kan oppfatte hver gang du stopper opp og tar et bilde av teksten (fikseringsbredden), hvor mange fikseringer du trenger, osv.
 

6.    Lekser

Det kan være vanskelig å komme i gang med og å gjennomføre dette arbeidet. Her er et forslag til gjennomføring av leksearbeid:

Trinn I: Bestem deg for når du skal gjøre lekser, hvor lenge og sørg for at familie og venner vet om det! Finn et sted å sitte som du liker. Lag det koselig rundt deg, dvs. rydd litt hvis du mistrives med rot. Tenn gjerne en koselig lampe - godt lys er viktig. Musikk er bra hvis det er rolig musikk. Men vær klar over at musikk med sang og svært markert rytme virker distraherende. Hvis du liker musikk, ta pauser hvor du spiller musikk du liker. Pass imidlertid på at du ikke blir forstyrret. Hvis det er mye forstyrrelser, mas, støy fra småsøsken, konflikter osv., kan det være en idé å gjøre lekser på skolen (sjekk åpningstiden), hos venner eller på biblioteket. Hvis du lar deg forstyrre, kan du ikke regne med at hukommelsen tar vare på kunnskapene for deg.

Trinn II:    Bruk noen minutter på å komme i gang. Hvis du synes det er et problem, er det i første omgang nok å finne fram bøkene. Når du først har funnet fram bøkene og lagt dem på bordet, vil du se at den verste motstanden mot å komme i gang faktisk gir seg.

Trinn III: Når du skal ta fatt på hjemmearbeidet eller leksene, er det lurt å ta utgangspunkt i lekseboka. Lag en plan: Få oversikt over mengden av arbeid, hva som er lett og vanskelig, finn ut om du trenger hjelp, tenk på hvem du kan spørre osv.

Trinn IV: Lag en tidsplan. Denne bør ikke nødvendigvis skrives ned, men du må bestemme deg for hvor lenge du skal jobbe med de forskjellige delene, når du skal ta pauser osv. Bestem deg for hva du skal gjøre i pausene. Gjør noe koselig. Lag en kopp te og finn fram noe godt å spise. Gå ut og trekk litt frisk luft.

Trinn V:    Du er i gang!!! Når du er ferdig med alle leksene, kan en kort repetisjon være på sin plass, 5 minutter pr. fag. Repetisjon er nødvendig for å holde kunnskapen ved like. Selvhøring gir bedre innlæring og hukommelse.

OPPGAVE 7 (Jobb først aleine – deretter sammen med en medelev – sammenlikn svarene –  trekk fram viktige punkter i klassen)
 

Tenk gjennom hvordan du lærte i ungdomsskolen. Hvilke gode/dårlige erfaringer bringer du med deg derfra? På hvilke punkter kan du gjøre det bedre her på skolen?