Hvorfor vurdering?

Vurdering skal:

	*Veilede, motivere* og *utvikle* deg.
	Informere *deg, foresatte, lærere* og *skolen* om hvor langt du har kommet i forhold til målene som er fastlagt i læreplanene, dvs. den generelle læreplanen og læreplanen i hvert enkelt fag.
	Informere *samfunnet, arbeidslivet* og *høyere utdanningsinstitusjoner* om hvilken kompetanse du har oppnådd.
	Sikre en *nasjonal standard* i opplæringen, slik at vi får likeverdig opplæringstilbud til alle.
	*Motivere lærere* til kontinuerlig å vurdere sin egen undervisning.

Styringsdokumenter.

Vurdering henger sammen med læringsmål. Skolen er forpliktet til å holde seg til styringsdokumenter, dvs. instrukser som sier noe om hvilke mål vi skal jobbe mot, og hvordan vi skal hjelpe deg til å nå disse målene. De mest vanlige styringsdokumentene i videregående skole er:
1.	Læreplanen – generell del
	Her defineres mål som
		-noe en arbeider mot
		- noe en kan vite om en nærmer seg eller ikke. En mer utførlig forklaring finner du under ”Læreplaner”
2.	*Læreplanene i fagene*
		- Mål for enkelte fag/kurs
		- Fagkompetanse
			En mer utførlig forklaring finner du i forrige kapittel.
3.	*Rundskriv*
	Innholder:
		- Forskrifter om eksamen, fag/svennebrev, vurering osv. i den videregående skolen
4.	*Metodisk rettleiing for vurdering*
	Fokuserer bl.a. på:
		- Resultatet, læringsarbeidet, elevenes medvirkning, gjennomføring osv.
5.	*Metodisk rettleiing for etikk*
		- Holdninger, plikter, verdier, normer og menneskesyn.
6.	*VEIVISEREN*
		- Elevenes ”veiviser” i læringsarbeidet.

OPPGAVE/AKTIVITET 1

Alle styringsdokumentene vises fram i klassen. De som ønsker det, kan bla igjennom dem og se på innholdet.

Det skal være to former for individuell vurdering i videregående opplæring:

1.Vurdering med karakter (formell vurdering)

Etter forskriftene skal den individuelle vurderingen som blir avsluttet med karakter, gi uttrykk for hvor langt eleven er kommet i forhold til læreplanmålene.

Du har sikkert oppdaget at den videregående skole har tallkarakterer fra 0-6, som i ungdomsskolen (fra 1997). Universiteter og høgskoler har et annet system.

Hva skal inngå i en karakter?

Dine prestasjoner skal måles i forhold til de mål som står i læreplanene for fagene. Disse målene er ofte uttrykt som:

Du skal kunne…	Denne informasjonen kan komme fram gjennom:	Resultatet av vurderingen får du gjennom:
Du skal kjenne til... …	Prøver	Prøvekarakterer
Du skal kunne bruke …	Hjemmearbeid	Observasjoner
Du skal kunne vise…	Prosjektarbeid	Terminkarakterer
Du skal kunne forklare, gjøre rede for... …	Aktiviteter	Standpunktkarakterer
Du skal kunne beherske …	Engasjement	Eksamenskarakterer
Du skal kunne utføre …
	Karakterene vil du få i en *karakterbok, og på et eget vitnemål* etter at du er ferdig med den videregående utdanningen.

Regler og rammer for vurdering med karakter (formell vurdering)

1.	Du har på forhånd rett til å få vite hva *grunnlaget* for vurderingen i de enkelte fag er.
2.	Grunnlaget for vurderingen skal være avklart på forhånd og gjennomgått sammen med elevene.
3.	Du har rett til å vite *hva* som teller med i vurderingen.
4.	Du har rett til å få en *periodeplan* både over framdrift, aktiviteter og prøver. Du har rett til å få en halvårsplan. Dette betyr ikke bare elevdeltakelse i planleggingsarbeidet, men også i vurderingsformen, kriteriene og kravene.
5.	Du har krav på en fortløpende formell vurdering gjennom hele skoleåret.

OPPGAVE 2

Det kan synes vanskelig for deg og de andre eleven å mene noe om målene i læreplaner og vurderingsarbeidet. Det vil være vanlig at læreren forbereder og presenterer en skisse over arbeidsplaner som i store trekk gir oversikt over vurderingsarbeidet. Læreren begrunner sitt forslag, og planene drøftes i klassen. Det betyr at du kan mene noe om vurderingsform, kriterier, stoffmengde, krav, tidspunkt osv. Arbeidet bør ende opp i en vurderingsplan som alle føler en forpliktelse for, og den bør omfatte:

· Vurderingstidspunkt	· Vurderingskriterier
· Vurderingstema	· Vurderingskrav
· Vurderingsform

I en slik prosess blir du kanskje mer bevisst hva som kreves av deg, og når det kreves. Det gjør deg i stand til å planlegge ditt eget læringsarbeid.

Når det i styringsdokumenter (se s. 48f) står ”gjennomgått” sammen med elevene, menes det ikke at elevene skal finne ut og bestemme, men få delta i prosessen, bli spurt og tatt med på råd.

Jobb aleine. Etter at du har arbeidet med formell vurdering: hva trenger du å vite mer om for at du skal kunne delta aktivt i vurderingsarbeidet?

a.	Sett ned noen stikkord: ________________________________________________________
b.	Se på styringsdokumentene igjen. Drøft dem i grupper.
c.	En oversikt lages på tavla.
d.	Lag en plan for hvordan videre kompetanseutvikling for klassen skal skje, dvs. hva som må læres, hvordan det skal gjøres og når det skal skje.

2. Vurdering uten karakter (uformell vurdering)

Du har krav på en fortløpende uformell vurdering gjennom hele skoleåret. Dette skal være til hjelp for deg slik at du hele tiden vet hvordan din utvikling av egenskaper, kunnskaper og ferdigheter er. Det betyr at du til enhver tid skal kunne vite hvordan du ligger an i forhold til det som er forventet med tanke på innsats, kreativitet, samarbeid osv.

Her følger et utdrag fra vurderingsforskriften, også gjengitt i Metodisk rettleiing. Vurdering i vidaregåande opplæring – skule (1997, s. 20):

”Vurdering skal skje i samarbeid mellom elev og lærer og mellom lærling og faglig leder, og skal veilede og motivere eleven/lærlingen til en bredest mulig utvikling i forhold til opplæringens samlede mål. Vurderingen skal skje gjennom bruk av ulike typer tilbakemeldinger i elevsamtale, konferansetime m.m.”

Hensikten med uformell vurdering er å:

· Veilede	· Nå mål
· Motivere	· Gi selvinnsikt
· Styre inn på rett vei	· Gi en bedre ”reise” totalt sett
· Gi bedre utbytte

Denne vurderingen krever om mulig enda mer elevdeltakelse enn den formelle vurderingen. Her vil ditt utbytte av vurderingen direkte påvirke det videre læringsarbeidet ditt. Dine og de andre elevenes ønsker bør derfor være det viktigste. Arbeidet med den uformelle vurderingen kan ta utgangspunkt i:

· *Hva* som skal vurderes	· *Når* det skal gjøres
· *Hvordan* det skal gjøres	· *På hvilken måte* du og hver elev i klassen skal få tilbakemeldingen.

Forslag til framgangsmåte.

Klassen setter opp en prioritert liste over de ”kvalitetene” læreplanene mener er et mål for den helhetlige kompetansen.

· Systematikk	· Ansvar
· Bruk av hjelpemidler	· Omsorg
· Framgangsmåter	· Innsats
· Metoder	· Kreativitet
· Samarbeidsevne	· Initiativ

Elevene og læreren bestemmer at læreren fortløpende skal vurdere hvordan eleven utvikler seg i forhold til disse kvalitetene.

Denne tilbakemeldingen kan gis slik:

Kommentarer underveis

Samtale (for eksempel to ganger i terminen)

Vurderingsskjema

Loggbok

Andre måter

Her er et eksempel på vurderingsskjema. Eleven og læreren fyller ut hvert sitt skjema. Deretter kan en samtale for eventuelle oppklaringer være aktuell.

	Særdeles godt	Meget godt	God	Mindre god	Dårlig
Engasjement i timene
Forberedelse til timene
Evne til samarbeid med andre el-ever
Evne til arbeid i timer uten lærertilsyn
Evne til å bidra positivt til miljøet i klassen
Evne til å ta initiativ til gode arbeidsmetoder

OPPGAVE 3 (Jobb aleine)

a. Akkurat som idrettsutøvere har en trener og veileder for å bli bedre og stadig nå høyere målsetninger, har du læreren som din trener og veileder for at du skal bli bedre og nå nye mål.

Hva slags veiledning og vurdering bør lærerne dine gi deg for å være gode ”trenere” for deg? Sett opp noen punkter:

________________________________________________________

b. Diskuter punktene i klassen.

Skolebasert vurdering

Den videregående skolen har etter hvert fått mer selvstyre. Den kan for eksempel selv ansette lærere og bestemme mye av virksomheten innenfor lover, regler og avtaler. Det viktigste i skolen er at kvaliteten på læringsmiljøet blir ivaretatt. Det er mange brikker som må være på plass for å få dette til. I tillegg til de nevnte lover, regler og avtaler har vi de forskjellige ”avdelinger” innenfor skolen som skal fungere hver for seg og i forhold til hverandre. Vi nevner kontor, vaktmester, renholdere, rådgivere, ledelse, hovedlærere, elevråd osv.

Rutiner, prosedyrer og prosesser kan svikte hvis ett eller flere av disse elementene ikke fungerer. Eller i motsatt fall, hvis noen gjør en strålende innsats på et område, vil det spre seg i systemet og påvirke omgivelsene positivt. Uansett – alt dreier seg til syvende og sist om læringsmiljøet i klasserommet/verkstedet. Det er der produksjonen av læring foregår, og det er derfor skolen ”er til”.

Skolevurdering går ut på å finne ut hvordan disse ”elementene”, ”avdelingene”, prosessene, rutinene osv. egentlig fungerer. Alle som er i skolemiljøet mener noe om disse tingene. Men problemet er at meningene oftest er basert på at noen har sagt noe som igjen andre har sagt. Og det hender ikke sjelden at det ikke er særlig hold i disse muntlige framstillingene. Ofte kan det versere rykter både om elever, lærere, administrasjon osv. som ikke stemmer med forholdene, og det kan virke svært negativt på læringsmiljøet. Når vi skal finne ut hvordan ting egentlig er, må det mer nøyaktige undersøkelser til. Deltakerne i skolemiljøet må selv velge ut områder de vil se nærmere på. Så må det lages spørreskjema, foretas observasjoner, intervju osv. Da vil man få mer nøyaktig informasjon om hva de som er involvert mener om situasjonen. Oppsummering blir foretatt, og resultatet kan da ende opp med et tiltak for forbedring.

OPPGAVE 4 (Jobb i grupper på tre og diskuter i klassen)

Finn eksempler fra tiden på ungdomsskolen hvor det har oppstått misforståelser/rykter som har ført til dårlig læringsmiljø. Beskriv situasjonen uten å bruke navn. Kunne disse situasjonene vært unngått ved å bruke undersøkelser, for eksempel ved spørreskjema til elever? Kjenner du tilsvarende situasjoner her ved skolen?