Elektrofag

"Kjempemorsomt og krevende!" Les hva elektrofag-elevene Didrik og Jan-Kristian sier om å være elektrofag-elev på Nesodden vgs her.

 

 

Forventninger og forutsetninger

For å bli en dyktig elektriker er det viktig at du har interesse for faget. Du må ikke la deg skremme av tall og formler. Du behøver ikke ha toppkarakterer i matte, men du må være interessert.
Du som velger elektrofag må kunne arbeide nøyaktig, sikkert og systematisk, og du bør være serviceorientert. Logisk tenkemåte, kreativitet og er også viktig, både for å kunne løse konkrete oppgaver og for å utvikle nye produkter. Ofte er det et krav at du har godt fargesyn.
Utdanningsprogrammet fører til et mangfold av yrker for installasjon og vedlikehold av elektriske og elektroniske systemer. Det stilles strenge krav til kvalitet, pålitelighet, sikkerhet og dokumentasjon.
Mer om elektro: Hva kan jeg bli?


Daglig arbeid (kilde vilbli.no)

Elektrikerutdanningen gir faglige og formelle kvalifikasjoner til å arbeide med elektriske lavspenningsanlegg, elektrisk utstyr og elektriske installasjoner som brukes til distribusjon og forbruk av elektrisk energi blant annet på disse områdene:
– boliger og andre bygninger
– steder med kommersiell virksomhet, som kontor-, butikk-, håndverks- og servicevirksomhet
– offentlig virksomhet
– industri
- landbruk
– skip
– olje- og gassinstallasjoner
– jord og hagebruk
– prefabrikkerte bygninger
– marinaer
– alarm- og sikkerhetsanlegg
– kjøle- og fryseanlegg
– campingplasser
– andre spesielle installasjoner, som termiske apparater, varmeanlegg og fordelingstavler
– energiøkonomisering.

Elektrikerfaget dekker et bredt fagfelt. Elektriske anlegg og utstyr blir stadig mer elektronisk overvåket, styrt og regulert. Elektrikeren må derfor ha kunnskap og systemforståelse om elektriske anlegg og elektrisk utstyr, og om overvåking, kommunikasjon, styring og regulering.

Utdanningen er delt i tre fagområder som gir fagarbeidere med forskjellig kompetanse:
– Elektriker, elektriske bygningsinstallasjoner er spesialist på elektriske anlegg, installasjoner og utstyr som brukes i alle slags bygninger.
– Elektriker, tekniske elektriske anlegg er spesialist på elektriske anlegg, installasjoner, maskiner og utstyr som brukes i industri, landbruk og næringsliv.
– Elektriker, maritime elektriske anlegg er spesialist på elektriske anlegg, installasjoner og utstyr som brukes i båter og på oljeanlegg.

Lærebedriftens arbeidsoppdrag og spesialitet bestemmer i stor grad hvilket fagområde en kan velge.


Yrker

Tekniker

Dersom du ønsker å starte din egen elektrisk installasjonsvirksomhet eller du vil utdanne deg til arbeidsleder eller prosjektleder, er teknisk fagskole et godt alternativ. Teknisk fagskole gir teknikerutdanning. For å komme inn på teknisk fagskole må du ha fagbrev og minst ett års praksis som fagarbeider.
Foruten elektrofag med prosjektering og beregning lærer du om økonomi og ledelse for å få den kompetansen som kreves for å bli en god leder. Med eksamen fra teknisk fagskole i tillegg til fagutdanning er du ettertraktet som arbeidsleder eller prosjektleder i næringslivet.

Ingeniør

Velger du treårig høgskoleutdanning, blir du ingeniør.
Har du videregående skole med yrkesfaglig studieretning og fagbrev og ønsker å gå videre på skole, bør du vurdere ingeniørutdanning. Det er stor etterspørsel etter ingeniører med fagbrev.
Inntakskrav på høyskole er spesiell studiekompetanse, fordypning realfag, fra videregående skole allmenfaglig linje. Du må ha interesse for matematikk og fysikk.
På enkelte høgskoler er det mulig å komme inn med fagbrev dersom du har generell studiekompetanse fra videregående skole, eller du må ta forkurs. Ta kontakt med en høyskole eller et universitet for å få mer informasjon.
Som utdannet ingeniør kan du søke arbeid innenfor mange områder blant annet som konstruktør, produktutvikler, prosjektleder, bedriftsleder eller elektroinstallatør.
Det er økende underskudd på elkraftingeniører både i privat og offentlig virksomhet, og det er derfor svært gode arbeidsmuligheter i ledende tekniske stillinger over hele landet.



Sivilingeniør

Utdanningen til sivilingeniør foregår på et universitet og tar 5 år.
Inntakskravet til sivilingeniørstudiet er vanligvis det samme som for ingeniørutdanningen. Tar du ingeniørutdanning først, kan du starte i det tredje året ved universitetet og utdanne deg til sivilingeniør.
Ta kontakt med en høyskole eller et universitet for å få mer informasjon. En sivilingeniør blir som regel ansatt i en ledende stilling i næringslivet eller den offentlig forvaltningen. Sivilingeniøren arbeider også ofte med forskning og avanserte utviklingsoppgaver.
Det er stor mangel på sivilingeniører innenfor fagområdet energi og miljø, og det er store og utfordrende oppgaver å engasjere seg i for deg som velger denne utdanningen.

Automatiker

Automatiseringsfaget omfatter drift, vedlikehold og montasje av automatiserte systemer for kontroll, styring og regulering av automatiserte produksjonsprosesser og elektromekaniske systemer. Automatikeren skal kunne
-utføre installering, reparasjon, vedlikehold og feilsøking selvstendig i industrielle og andre automatiserte lavspenningsanlegg
-planlegge og gjøre nødvendige tiltak for å utføre arbeidsoppdrag under drift
-kalibrere måleutstyr og signalomformere, og sette opp nødvendig kalibreringsbevis
-reparere, skifte ut, justere og kontrollere alt materiell som inngår i automatiserte anlegg, herunder maskinell bearbeiding og sammenføyning
-montere og bygge om i automatiserte prosesser eller elektromekaniske systemer og gjøre nødvendige forandringer på styre- og forriglingssystemer og dokumentere dette
-sette i drift og funksjonsteste for eksempel automatiserte prosesser, roboter, maskiner og anlegg
-optimalisere arbeidsprosessen og se muligheter for forbedringer i prosesstyringen
-planlegge og utføre systematisk forebyggende vedlikehold
-utarbeide og anvende nødvendige vedlikeholdsprogrammer og/eller vedlikeholdstester med dokumentasjon og avviksrapportering
-utføre alt arbeid i henhold til virksomhetens IK, kvalitetsnormer og HMS
-samarbeide med andre faggrupper.

HMS, lover, forskrifter, normer og standarder står sentralt i faget. Automatikeren arbeider ofte på anlegg som er i drift, og må nøye følge sikkerhetsforskriftene og rutinene for arbeid på anleggene. Han eller hun skal kunne bruke aktuelle typer dokumentasjon og følge dokumentasjonsrutinene i bedriften. Faget krever kompetanse om sammenhengen mellom elektriske og mekaniske komponenter som er direkte avhengige av hverandre for å oppnå presisjon.

Dataelektroniker

Faget omfatter drift, vedlikehold og installasjon av en rekke ulike typer elektronisk og datateknisk utstyr og systemer. Fagarbeideren skal kunne
-Installere, drifte og vedlikeholde ulike elektroniske systemer og datasystemer etter gjeldende lover, forskrifter, normer og retningslinjer.
-bruke og behandle utstyr, programvare, informasjon og data.
-0pprette kommunikasjon mellom ulike typer utstyr og systemer.
-sørge for sikkerhet i systemene.
-systematisk feilsøking på elektronisk utstyr og systemer, kommunikasjonsproblematikk.
-bytte ut defekte moduler/deler eventuelt helt ned på komponentnivå dersom dette er hensiktsmessig og lønnsomt.
-lese ulike typer dokumentasjon og kunne sette seg inn i nye produkter og systemer.
-rådgivning ovenfor kunde i valg av utstyr og systemer.
-tilpasse utstyret/ systemene til kundenes behov.
-utarbeide nødvendig og kundetilpasset dokumentasjon.
-gi kunder opplæring i bruk av elektronisk og datateknisk utstyr og systemer.

Installasjon, drift og vedlikehold av datanettverk med arbeidsstasjoner, servere, nettverkskomponenter, og tilhørende utstyr er en basiskompetanse. Elektronikeren blir spesialisert mot enkelte systemer og utstyr etter valg av fordypning i skolen og lærebedriftens arbeidsområde.

Heismontør

Heismontøren monterer, reparerer og vedlikeholder heisanlegg. En heismontør arbeider på byggeplasser eller i kontorbygg, boligblokker og industri. Arbeid ombord i båter og on/off-shore forekommer også.
Arbeidsoppgavene for en heismontør er allsidige og spennende – fra mekanisk arbeid til kobling og prøving av elektrisk utstyr på heiser, motorer og styringssystemer. Dette krever at du behersker mekanikk, hydraulikk, pneumatikk, elektriske anlegg og databaserte styringssystemer.
Du får mulighet til å samarbeide med folk i en rekke forskjellige yrker.
 Heismontøren jobber også mye alene, slik at du må lære å arbeide selvstendig med problemløsninger og ta ansvar for kundebehandling.
Heismontørfaget er et lite fag, og det tas inn relativt få lærlinger hvert år.
Utdanningen fram til fagbrev tar 4,5 år. Etter grunnkurs elektro og videregående kurs elektro 1 (VG2) tegnes lærekontrakt, og etter 2,5 års læretid i bedrift går man opp til fagprøve. I løpet av læretiden i bedrift gjennomføres videregående kurs elektro 2 (VG3) som er fastsatt til et 0,5 år.
VG3 er heisrettet.
Opplæringskontoret for heisfaget (OPPHEI) tegner lærekontraktene for medlemsbedriftene, men det er den enkelte bedrift som velger ut lærlingene.



Aktuelle pekere:
Hvordan få jobb i heisfaget når man ikke er faglært heismontør

Heisbedrifter som tar inn lærlinger

Opplæringskontoret for heisfaget (OPPHEI)

Diverse pekere om heisfaget og om heiser

Lønn for lærlinger

Etterutdanningstilbud for heismontører

Varmepumpemontør

Arbeidsoppgavene for en kulde- og varmepumpemontør er montering, oppstart og innregulering, ettersyn og vedlikehold av kjøle-, fryse- og varmepumpeanlegg med tilhørende røropplegg, elektriske og automatiserte styringssystemer.
 Arbeidet foregår i hovedsak på disse områdene:
-Næringsmiddelindustrien – kjøl og frys i matvareproduksjon, oppbevaring og lagring
-Kommersielle kjøle- og frysedisker og klimaanlegg i butikker og kjøpesentre
-Maritime kjøle- og fryseanlegg, herunder cruiseskip med klimaanlegg
-Kjøle- og fryserom for institusjonshelsetjenesten, hotellnæringen og catering
-Mobile kjøleanlegg (for bil, tog, skip og fly)
-Kjøleanlegg for store datasentre
-Kjøle- og fryseanlegg for medisinske systemer
-Industrielle kjøle- og fryseanlegg
-Hotell og nærings- og kontorbygg  – klimaanlegg for kjøling og oppvarming, og varmegjenvinningsanlegg
-Bolig- og næringsbygg som oppvarmes eller kjøles ved hjelp av varmepumper
-Offshore – nedkjøling av naturgass for ilandføring i flytende form
-Gasstankskip – transport av LPG og LNG (gass i nedkjølt, flytende form)
-Kunstisbaner

Fag og timefordeling


Tabellen viser fag og timefordelingen på VG1

Beskrivelse av felles programfag:

Data- og elektronikksystemer

Programfaget data- og elektronikksystemer omfatter enkle systemer for adgangskontroll, alarm, kommunikasjon, databehandling, lyd og bilde. Integrert i programfaget er kommunikasjon, helse, miljø og sikkerhet, entreprenørskap og bruk av standarder og digitale verktøy.

Elenergisystemer


Programfaget elenergisystemer omfatter enkle systemer for lys, varme, produksjon og distribusjon av elektrisk energi. Integrert i programfaget er kommunikasjon, regelverk, helse, miljø og sikkerhet og bruk av digitale verktøy.

Automatiseringssystemer

Programfaget automatiseringssystemer omfatter enkle systemer for motorstyringer, reléstyringer, programmerbare logiske styringer og regulering. Integrert i programfaget er kommunikasjon, regelverk, helse, miljø og sikkerhet, mekanisk arbeid og bruk av digitale verktøy.

Beskrivelse av yrkesfaglig fordypning.
:
Yrkesfaglig fordypning er et fag hvor eleven selv velger fordypning i for eksempel bygningsinstallasjon for å være bedre rustet som elektriker, eller allmennfag om du ønsker studiekompetanse slik at du kan søke deg inn på universitet eller høyskoler.
 Det finnes en mulighet for å velge utplassering en gang i uken på grunnkurs, men dette forutsetter at eleven har ordnet en utplasseringsplass selv.

Læreplan i felles programfag vg1 elektrofag

Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet med hjemmel i lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) § 3-4 første ledd.
Gjelder fra: 1. august 2006

Formål med felles programfag


Dagens samfunn er avhengig av en rekke elektriske systemer som må fungere. Systemer som leverer elektrisk energi, og systemer for styring og kommunikasjon brukes både i hjem og på arbeid. Uten elektriske og automatiserte systemer ville det vært vanskelig å oppnå ønsket kvalitet og pålitelighet på viktige områder, som olje- og industriproduksjon, luft- og jernbanetransport og helsestell. Disse kravene vil det være vanskelig å oppfylle uten kvalifiserte fagfolk til å installere og vedlikeholde systemene.
Den teknologiske utviklingen i elektrofagene krever systemforståelse og evne til omstilling. Opplæringen i elektrofag skal utvikle den enkeltes evne til å se sammenheng fra idé til produkt og fremme helhetstenkning, analyse og system- og sikkerhetsforståelse. Opplæringen skal også fremme entreprenørskap og nyskapning, og bevisstgjøre om hvordan økologiske sammenhenger knyttet til elektriske systemer kan bidra til å sikre miljøet.
Opplæringen i Vg1 elektrofag skal legge vekt på oppleving, refleksjon, innsikt og bevisste valg knyttet til de elektriske systemene. Sikkerhetsforståelse og grunnleggende forståelse for regelverk skal være sentrale elementer i opplæringen. Opplæringen skal fremme selvstendighet og samarbeid med andre i og utenfor eget fagområde. Videre skal serviceinnstilling og evne til å kommunisere med brukere, supportpersonell og kolleger ivaretas. Nøyaktighet, kreativitet og løsningsorientering i utførelsen av arbeidet skal også være sentrale faktorer.
Opparbeidelse av grunnleggende planleggingskompetanse, systemforståelse og utvikling av læringsstrategier i virkelighetsnære, tverrfaglige læringsoppdrag skal danne grunnlag for videre fordypning og spesialisering på Vg2, og fungere som byggesteiner for en livslang læringsprosess.

Struktur i felles programfag


Felles programfag er strukturert i tre programfag. Programfagene utfyller hverandre og må ses i sammenheng.
Oversikt over felles programfag:
Data- og elektronikksystemer
Elenergisystemer
Automatiseringssystemer

True - life stories

Her er et knippe tidligere elektroelever som forteller om sin tid på Nesodden videregående.

Besøk oss – Kontakt oss

Ta gjerne kontakt med avdelingsleder Lars Olaussen. og avtal et tidspunkt for besøk. Du er hjertelig velkommen til å besøke oss som enkeltperson, i grupper, med eller uten foresatte.
Vi kan gi deg en kort runde på avdelingen og svare på spørsmål.

Telefon Lars Olaussen: 66 96 42 09
E-mail: lars.erik.olaussen(a)nesodden.vgs.no

"Kjempemorsomt og krevende!" Les hva elektrofag-elevene Didrik og Jan-Kristian sier om å være elektrofag-elev på Nesodden vgs her.

 

RETNINGSLINJER YRKESFAGLIG FORDYPNING