Realfag Vg2

Tar du en realfaglig utdannelse, kan du  bli alt fra marinbiolog til ernæringsfysiolog, tanntekniker, lege, veterinær eller produktutvikler.

Mange av de realfaglige studiene du kan velge blant når du skal studere ved høgskoler eller universitet etter videregående skole, har spesielle opptakskrav. Skolemyndigheter, næringsliv og akademiske institusjoner er enige om betydningen av økt fokus på realfag, og derfor får du ekstrapoeng for å velge disse fagene.

Har du spørsmål om noen av fagene innenfor programområde for realfag kan du spørre matematikk- eller naturfaglæreren din, eller avdelingsleder Nils Brundtland: Nils.Mauritz.Brundtland@nesodden.vgs.no
 



Naturfag - VG1 - SSP

• Hvorfor er ozon giftig, men ozonlaget viktig?
• Hvordan kan kaldt vann gi et varmt hus?
• Hva er en genetisk kode?

Slike spørsmål kan man få svar på i naturfag.

Fagets oppbygning
• SSP
På SSP er naturfag et 5-timersfag på Vg1. Elevene skal gjennom alle kompetansemålene.
• Yrkesfaglig
På yrkesfaglige studieretninger deles faget i to. På Vg1 undervises det 2 timer pr uke. Dersom elevene ønsker studiekompetanse følger de resten av kurset senere.

Fagets innhold
• Forskerspiren

• Bærekraftig utvikling

• Ernæring og helse

• Stråling og radioaktivitet

• Energi for framtiden

• Bioteknologi

Om undervisningen
Nye temaer gjennomgås i fellesskap – noen ganger med demonstrasjon av et naturfenomen. Det gjøres også elevforsøk. Her utfører elever et forsøk, analysere data og vurdere resultater. Det arbeides også med oppgaveløsning.

Evaluering i faget – Eksamensinformasjon
Vg1- Elevene kan trekkes til muntlig eksamen
Nyttige lenker:
http://www.naturfag.no/_naturfag/seksjon/mg.html


Teknologi og forskningslære

Teknologi og forskning er en del av vår kulturbakgrunn og utgjør et grunnlag for vår levestandard. Faglig og teoretisk kunnskap kombinert med evne til å tenke kreativt og nyskapende blir en stadig viktigere utfordring i samfunns- og næringslivet. Programfaget skal gi grunnleggende innsikt i naturvitenskapelige og teknologiske utfordringer og problemstillinger i samfunnet. Det skal søke å gi en helhetlig forståelse av at teknologi og naturvitenskap er i utvikling, og at det skaper etiske utfordringer.


Samtidig skal programfaget gi et grunnlag for å vurdere og diskutere teknologiske produkter og konsekvensene av dem for samfunnet. Programfaget skal gi erfaringer med realfag i praksis og skape en arena for undring og nysgjerrighet. For å sikre god læring skal det gis en praktisk og teoretisk tilnærming, som legger vekt på konstruksjon og utprøving av teknologiske innretninger. Programfaget danner grunnlag for videre studier og arbeid, men også for økt delaktighet i samfunnsdebatten.

Hovedområder og struktur:
Teknologi og forskningslære består av tre programfag: teknologi og forskningslære 1, teknologi og forskningslære 2 og teknologi og forskningslære X. Teknologi og forskningslære X har tre skoletimer i uken, og er spesielt beregnet på elever på Vg2 som velger matematikk programfag. Det er bare teknologi og forskningslære 1 og teknologi og forskningslære 2 som gir full fordypning. Teknologi og forskningslære 2 bygger ikke på teknologi og forskningslære 1, så disse kan tas uavhengig av hverandre.


Kjemi

Alt i naturen består av stoffer – også alt som lever. Kjemikere utforsker, bestemmer og beskriver hvordan stoffer er bygd opp på mikronivå, ved å beskrive atomer, molekyler og bindingene mellom dem. Ut i fra denne kunnskapen kan man si noe om egenskapene til de stoffene man ser på.

Kjemikere er viktige i jobben med å utvikle bioteknologi, nanoteknologi, medisin, farmasi, miljøfag, nye materialer og nye energikilder. Programfaget skal bidra til forståelse for hvordan stoffer påvirker miljøet, og hvordan utvikling av nye industrielle metoder kan redusere belastningen på miljøet. På den måten kan programfaget bidra til å fokusere på miljø og bærekraftig utvikling. Samtidig skal programfaget formidle at det stilles etiske krav til kjemisk forskning.

Kjemikerens arbeidsmetode er en vekselvirkning mellom teori og forsøk. Dette avspeiles i programfaget kjemi, der planlegging og gjennomføring av forsøk og vurdering av resultater er sentralt.


Fysikk

Menneskene har alltid undret seg over naturen og vært opptatt av å forstå den. Gjennom eksperimenter, observasjoner og teoretisk arbeid er fysikerne kommet langt i å finne grunnleggende prinsipper og lover som beskriver og forutsier fenomener i naturen og i universet.



Programfaget fysikk skal bidra til forståelse av natur, teknologi og fenomener i dagliglivet. Det gir grunnlag for å bruke fagkunnskap i ulike sammenhenger, fra praktiske situasjoner i hverdagen til avgjørelser som påvirker samfunnsliv, natur og miljø. Programfaget fysikk gir innføring i fysikkens begreper, symboler og språk, og knytter teori og beregninger til observasjoner og praktisk laboratoriearbeid. Programfaget skal bidra til å vise fysikkfagets bruk av matematikk og hvordan matematikken brukes til å modellere virkeligheten. I tillegg skal programfaget gi innsikt i at fysikk er en del av kulturarven, og at faget må ses i et historisk perspektiv.


Matematikk

• Hvordan kan man melde været?
• Hvordan programmerer man et dataprogram?
• Hvorfor stiger og synker rentene?

Et av de viktigste redskapene for å kunne svare på disse spørsmålene er matematikk. Faget gir muligheter innenfor de fleste fagfelt og ofte også en nødvendighet. Grunnlaget for å mestre faget legges mens dere går i videregående skole.

Fagets oppbygning – SSP
• Vg1
Faget er delt inn i to ulike retninger. Vg1T er mer teoretisk orientert, mens Vg1P er mer praktisk orientert. Der er anbefalt å velge den Vg1T dersom man skal ha fordypning i matematikk senere. Begge kursene har 5 timer i uken og leder til generell studiekompetanse.

• Vg2
På vg2 velger man enten 3-timers kurset 2P eller matematikk fordypning med 5-timersfagene S1 eller R1.

Fagets oppbygging – Yrkesfaglige utdanningsprogram
• Vg1
Elever på yrkesfag får undervisning i praktisk matematikk. Kurset heter 1PY og det er et 3-timersfag.  Læreplanen dekker 3/5 av læreplanen på SSP.

• Vg3
Elever på yrkesfaglig utdanningsprogram som ønsker generell studiekompetanse følger den resterende delen av læreplanen fra Vg1P og læreplanen for Vg2P. Undervisningen går over 5 timer pr uke.
Om undervisningen.

Matematikk er et ferdighetsfag der teknikker og metoder må øves inn. Det matematiske formelspråket gjør det mulig å framstille kompliserte sammenhenger på en oversiktlig måte, men behersker man ikke de grunnleggende regnereglene, er formlene til liten hjelp.

Undervisningen består av oppgaveregning, med veiledning fra lærere, og felles gjennomgang av emner. Matematikk krever at man jobber systematisk og både selvstendig og sammen i grupper.

Nyttige lenker:
Matematikk.org
Matematikk.net


Matematikk R1 og R2

• Hvordan kan man melde været?
• Hvordan programmerer man et dataprogram?
• Hvordan vet man at broen tåler vekten av bilene?

Et av de viktigste redskapene for å kunne svare på disse spørsmålene er matematikk. R1 og R2 gir til sammen en det beste utgangspunktet for høyere studier hvor matematikk er viktig.

Matematikk for realfag består av to programfag: matematikk R1 og matematikk R2. Matematikk R2 bygger på matematikk R1, som igjen bygger på matematikk Vg1 T.


Programfaget matematikk for realfag gir fordypning i matematikk for videre studier og arbeid innen naturvitenskap, medisin, teknologi, datafag, økonomi og utdanningssektoren. Gjennom trening av regneferdigheter, både med og uten digitale hjelpemidler, utvikles et grunnlag og en nødvendig kompetanse for videre arbeid med matematikk.


Matematikk S1 og S2

• Hvordan tolker man spørreundersøkelser?
• Hvordan brukes matematikk i samfunnet?

Studieretningsfagene S1 og S2 egner seg godt for elever som ønsker å spesialisere seg i andre fag, men som allikevel har behov for matematiske kunnskaper f.eks. undervisning, journalistikk, samfunnsfag, økonomi, kunst og håndverk.
Matematikk for samfunnsfag består av to programfag: matematikk S1 og matematikk S2. Matematikk S2 bygger på matematikk S1.


Arbeid med programfaget gir øvelse i modellering. Det skal gi elevene anledning til å uttrykke praktiske problemer og fenomener fra virkeligheten i et matematisk formelspråk og deretter behandle dem ved hjelp av matematiske metoder. Disse ferdighetene skal gi elevene en nøkkel til å forstå og analysere viktige samfunnsproblemer. Matematikken blir på den måten et hjelpemiddel både innenfor økonomi og på samfunnsområder som helse, miljø og globalisering. Programfaget har derfor både et nytteperspektiv og et dannelsesperspektiv i sitt formål.


Informasjonsteknologi

Informasjonsteknologi har stor betydning for samfunnsutviklingen. Ingen annen fagretning, har påvirket, bidratt og endret forskning og utvikling mer. Informasjonsteknologien har også endret hverdagen vår med nye måter å kommunisere på, skapt nye arbeidsplasser og er i dag en vital del av alle de moderne lærings- og forskningsarenaer. Informasjonsteknologi har skapt grunnlag for nye nettsteder, nyhetsformidling, underholding, og ikke minst de sosiale nettesedene som Facebook, Twitter og YouTube.

Bedrifter innen olje, energi og mobilteknologi er storkonsumenter av den nye informasjonsteknologien. I fremtiden vil det være et stort behov for mennesker som kan forstå, utvikle og utnytte informasjonsteknologien videre. Samtidig må man være bevisst og kritisk til hva teknologien gjør med mennesker og samfunn.

Du som søker dette fagområdet er logisk anlagt, kreativ, løsningsorientert og har stor interesse for å skape opplevelser. Programfaget gir deg trening i kreativ tenkning og problemløsning. Du blir trent i å kunne formulere presise beskrivelser og finne mønstre i kompliserte problemstillinger. Gjennom programfaget får du erfaring med bruk av moderne teknologi og relevante utviklingsverktøy. Alt dette i et miljø av avansert databehandling og bruk av multimedieobjekter for lyd, bilde, film og animasjon, integrert i et kreativt og skapende studie.

Informasjonsteknologi 1
Faget tilbyr deg inngående kunnskaper om hvordan datamaskinen, nettverk og programvare fungerer sammen. Med din interesse for opplevelser og nye kunnskaper, vil du gjennom bruk av den nyste teknologien for webutvikling få unike muligheter for web-, grafikk- og designutvikling. Kurset tilbyr deg allsidig kunnskap og erfaring med det nyeste av programvare- og webutvikling fra de ledende aktørene innen informasjonsteknologi, bl.a. Microsoft og Adobe. Men også applikasjoner fra utviklere innen OpenSource og gratisprogramvare benyttes.

Faget gir erfaringer med konstruksjon og produktdesign av IT-løsninger og hvordan avansert datahåndtering kan benyttes effektivt for å oppnå de beste resultatene.

Informasjonsteknologi 2
Nesodden vgs tilbyr, som eneste skole i Akershus, et unikt kurs i programmering av applikasjoner i C# og multimedieutvikling i Silverlight. Med disse nye teknologiene utvikles applikasjoner på tvers av plattformer for web, PC, nettbrett og mobiltelefon. Du vil få øvelse med modellering av brukergrensesnitt, i et moderne utviklingsmiljø for grafiske scenarier i 2D og 3D. Det legges vekt på å lage elevengasjerende applikasjoner for bl.a. spill- og rike multimedieopplevelser. Gjennom studiet vil du lære å planlegge, organisere, utvikle og programmere ulike typer spennende IT-løsninger.

Programfaget gir et godt grunnlag for studier innen ulike fagområder og for videreutvikling av kompetanse i yrkeslivet. Informasjonsteknologi 2 bygger ikke på informasjonsteknologi 1, så disse kan tas uavhengig av hverandre.


Kvalitet og effektivitet er viktig for i en bransje i kontinuerlig endring. Nesodden VGS tilbyr derfor deg, som den eneste videregående skole i Akershus, et unikt Informasjonsteknologistudie hvor IT-industriens behov for kunnskap står sentralt i de valg av teknologier som det undervises i.
Aktuelle studier videre er IT-relaterte universitets og høyskole studier innen spillprogrammerer, systemutviklere og programvareutviklere.
Du er høyaktuell for IT-industrien, og kan brukes som programutvikler innen C# og alle andre moderne programmeringsspråk for applikasjoner på web og andre seriøse utviklingsmiljøer.

Vårt motto:
Bare den nyeste teknologien gir deg de fordelene du trenger for å skape morgendagens løsninger!


Biologi

Menneskene har alltid vært avhengige av kunnskaper om naturen for å overleve. Biologisk kunnskap inkluderer alt frå det forunderlige som skjer på mikronivå i det indre av cellene, til samspillet i økosystemene på jordkloden.

Programfaget skal gi grunnlag for å bruke biologisk fagkunnskap i ulike sammenhenger, i praktiske situasjoner i hverdagen og til vurderinger av etiske spørsmål.

Du lærer om at mennesket er en av mange arter, at det er en vekselvirkning mellom mennesket og naturen, og at biologisk kunnskap er en vesentlig forutsetning for ei bærekraftig forvalting av naturressurser og naturmiljø. For å utvikle kunnskap om metoder og tenkemåter i biologi er det nødvendig å arbeide både praktisk og teoretisk med programfaget. Det vil derfor bli et fag der teoretiske kunnskaper skal gå hånd i hånd med praktiske ferdigheter fra feltarbeid og laboratorium. Biologi 1 bygger ikke på biologi 2, så disse kan tas uavhengig av hverandre.


Breddeidrett 1 og 2

Breddeidrett er et programfag fra studieretningen idrettsfag. Det kan velges av alle som går på studiespesialiserende.

Opplæringen i programfaget breddeidrett skal gi ungdom muligheter til egenutvikling gjennom bred og allsidig aktivitets- og idrettserfaring.
 Faget går over 5 timer i uken, fordelt på idrettsaktiviteter, basistrening og fysisk aktivitet og helse.

Idrettsaktiviteter; demonstrere ferdigheter i minst en lagidrett og en individuell idrett, vi skal innom regler og normer, lekpregede aktiviteter med mer.
Klassen har mulighet til å påvirke disse.

 

Basistrening; det blir satt av 2 timer til basistrening i uken. Der elevene kan jobbe med fysiske krav innenfor egen idrett.

Fysisk aktivitet og helse; elevene skal gjennomføre helsefremmende trening og trening som kan forebygge skader.

Dette skal være et praktisk fag, der teorien i stor grad knyttes til aktivitet.

Kontaktperson for breddeidrett: bente.munkerud(a)nesodden.vgs.no